Jeg og mannen min har vært gift i mange år, og har to barn i tenårene. Barna våre har alltid vært krevende. Da vi fikk nummer to ble den eldste fryktelig sjalu, noe som slet veldig på meg. Min mann og jeg fikk dessuten en veldig krise hvor vi nesten endte opp i skilsmisse. Konflikten handlet om at mannen min ikke fikk nok sex og følte at jeg ikke elsket ham. Mens jeg var utslitt og deprimert og følte at jeg hadde en unge i foten og en i puppen, og når mannen min kom hjem skulle han også ha sitt. Jeg følte meg helt flat.

Psykolog Frode Thuen

Vi kom oss imidlertid igjennom krisen — mye sterkere og mer bevisste, og med bedre kommunikasjon. Vi lærte oss å ta alle konflikter alvorlig og med en gang. Men vi fikk visst ikke ryddet helt opp likevel. For vi havner fremdeles og med jevne mellomrom i uoverensstemmelse når det gjelder sex. Noe av dette henger nok sammen med at et av barna våre har en tilstand som gir store utfordringer. Det er enormt krevende når det gjelder skole og sosial omgang med andre, og bidrar til at jeg ofte er veldig mentalt sliten. Jeg mener vi har sex ganske ofte; omtrent én til to ganger i uken. Kanskje oftere én enn to. Dette er mer nok for meg, men ikke for mannen min - en forslitt klisjé som vi overhodet ikke er alene om. Jeg er muligens ikke særlig flink til å skille mellom sex og resten av livet. Men sex skal jo gi energi, ikke stjele energi. Jeg mener vel også at hans forventninger er barnslige og urealistiske, selv om han har rett i noe av det han sier. Han har for eksempel rett i at jeg sjelden tok initiativ tidligere, og at vi ikke er så innovative på det seksuelle området. De siste årene har jeg for øvrig tatt mye mer initiativ, men tydeligvis ikke nok.

Tiden med ungdommer i huset er ellers mye mer krevende enn da de var barn og vi la dem klokken 19. Nå er de jo oppe og til stede hele tiden, noe som avgrenser tiden vi kan ha sex til etter de har lagt seg og før de står opp om morgenen. Det er også vanskeligå få til alenehelger, for de er fortsatt for unge og uansvarlige til at vi kan dra fra dem. Jeg må innrømme at jeg syns det er veldig mye jobb å få til et aktivt sexliv. Og det føles som om hele byrden hviler på meg.

Uansett, nå er vi der igjen, utløst av at jeg har sagt nei to ganger på rad, og han føler seg såret og avvist igjen. Han blir helt umulig å snakke med, han bare slenger beskyldninger og er tverr og sur. Han mener det alltid har vært sånn og aldri kommer til å bli annerledes. Jeg mener at det har vært stor forbedring og at det faktisk ikke bare hviler på meg. Vi har det veldig bra på andre måter og koser oss sammen. Men jeg begynner å bli lei av beskyldningene og maset om dette. Noe av problemet er at jeg faktisk ikke rekker å få lyst før han vil ha sex igjen, og da er det jo vanskelig for meg å ta initiativ, og engasjementet mitt blir labert. Jeg føler at jeg lever under et evig sexpress. Det blir masete og ikke sexy. Sex er en overskuddsaktivitet for meg, men for ham er sex tydeligvis helt adskilt fra alle andre ting som pågår i livet, og heller en avledning. Jeg skulle ønske at jeg også hadde det sånn.Jeg elsker mannen min og vil at både han og jeg skal være fornøyde.Hvordan kan vi løse dette?

Svar:

Dere kommer sannsynligvis alltid til å ha ulike ønsker og behov når det gjelder sex - i likhet med mange andre par som har levd sammen en stund. Og akkurat som i deres forhold, er det i parforhold som består av en mann og en kvinne, som oftest mannen som ønsker mer sex, og gjerne også mer variert sex, mens kvinnen strekker seg så langt hun orker. Så du beskriver et veldig vanlig mønster, og et utbredt problem.

Problemet er likevel ikke like stort for alle par. Noen lever bra med forskjellene, mens andre lider sterkt under dem. Hvor stort problemet er, beror på tre ulike forhold: For det første er det naturlig nok avhengig av hvor ulike behov man har. Det er selvsagt mye lettere å finne en løsning som begge parter kan leve med, hvis man i utgangspunktet ikke står så veldig langt fra hverandre. Og omvendt; hvis den ene vil mye mer enn den andre, eller vil ha sex på helt andre måter enn hva den andre ønsker, finnes det kanskje ingen gode løsninger.

Men det beror også på viljen og evnen til å justere sine ønsker og behov i retning av den andre. Enten ved å legge bånd på sine lyster eller ved å gi næring til sin seksualitet. Et typisk problem er at hver av partene forventer at den andre skal gjøre hele jobben med å tilpasse seg. Slik det for eksempel komme til uttrykk hos kvinner som føler seg i sin fulle rett til å avvise mannens seksuelle initiativ, gang på gang, uten å anstrenge seg det minste for å komme ham i møte. Eller hos menn som blir såret og krenket hvis ikke kvinnen er klar for sex hver gang han selv har lyst. Når partene har en slik innstilling, vil forskjellige seksuelle ønsker og behov uvegerlig føre til frustrasjoner og skuffelser, nærmest uansett hvor store forskjellene egentlig er.

Problemet beror dessuten på hvordan man generelt takler utfordringer i parforholdet, og særlig utfordringer hvor det ikke finnes opplagte løsninger, hvilket ofte er tilfelle når det gjelder seksuelle forskjeller. Da hjelper det hvis begge parter klarer å se og anerkjenne den andres perspektiv, uten å bli anklagende og bebreidende. Hvis man også klarer å romme de vanskelige følelsene som ofte følger med, uten å la seg styre av disse, har man enda bedre forutsetninger for å takle forskjellene.

Slik er det nok for dere også. Så hvis det ikke lar seg gjøre å finne et kompromiss som dere begge kan leve bra med, bør dere i alle fall bestrebe å legge forholdene til rette for at dere kan ha så mye sex som mulig, uten at du går på akkord med deg selv. Kanskje vil det måtte innebære at dere prøver å få mer alenetid sammen. Samtidig bør dere også prøve å avgrense de seksuelle problemene fra alt annet som fungerer bra i forholdet deres - i den grad det lar seg gjøre. Det vil nok forutsette at dere klarer å vise forståelse og aksept for hverandres ønsker og behov, og en tydelig innstilling om å komme hverandre i møte. Klarer dere det, vil dere sannsynligvis også oppdage at det blir lettere å takle forskjellene mellom dere. Og ikke glem at dere har vært gjennom en alvorlig krise før - bruk de erfaringene for alt de er verdt!

  • Når partene har en slik innstilling, vil forskjellige seksuelle ønsker og behov uvegerlig føre til frustrasjoner og skuffelser, nærmest uansett hvor store forskjellene egentlig er.