Mandag kveld fortalte Aftenposten at Datatilsynet gir grønt lys for satellittbasert veiprising. Som betyr at hensyn til personvern ikke lenger trenger å stå i veien for at folk skal betale for bilkjøring etter akkurat hvor og akkurat hvor langt de har kjørt, og ikke ved bomstasjoner.
Vi fortalte også at et politisk flertall støtter en slik løsning. Tirsdag formiddag var det høring på Stortinget der bilbransjen og politikere diskuterte løsningen sammen med politikere.
Den 19. februar skal Transportkomiteen si formelt ja eller nei til utredning om ny løsning. Men leder for Transportkomiteen, Helge Orten (H) går langt i å si at det blir utredning.
– For oss i Høyre har den største innvendingen vært hensyn til personvern. Med Datatilsynets signal blir hele inngangen til dette mye mer positiv. Vi bør kunne utrede dette, sier han.
Vil knapt merke overgangen, men ...
Dermed er en helt ny måte å betale for bil og bilkjøring kommet mye nærmere.
Så hva vil satellittbasert veiprising, meget mulig ved hjelp av GPS, bety for deg?
Vi har spurt NAF, Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) og Transportøkonomisk institutt (TØI):
Vil folk merke det nye systemet når de kjører på veien?
Nei, eller i svært liten grad. I dag merker du det knapt når du passerer bomstasjoner. I det nye systemet vil en brikke eller en ny type boks montert i bilen registrere hvor du befinner deg, til enhver tid. Så får du en regning.
Betyr det noe hva slags bil du har?
Ja. Bombrikken eller boksen vil vite hva slags type bil du har, om den er liten eller stor, om den har en eldre eller nyere bensin- eller dieselmotor, hvor mye CO₂ den i utgangspunktet slipper ut, om det er en elbil eller hybridbil. Meningen er at du skal betale etter hvor mye du forurenser og sliter på veiene.
Betyr det noe når du er ute og kjører?
Ja. Det blir billigere å kjøre når det er minst trafikk, og dyrest i rushtiden, spesielt knyttet til de større byene.
Betyr det noe hvor du kjører?
Absolutt. Tanken er at det skal være langt billigere å kjøre ute i distriktene enn inne i større byer. Spesielt dem som måtte ha kjørt mest inne i sentrum av byene, og uten å passere bomstasjoner, risikerer å måtte betale mer. En TØI-forsker mener at hvor mye en bil støyer og bidrar til tidstap, ulykker og veislitasje må telle med.
Hva med elbiler kontra fossile biler?
Biler med høye utslipp pr. km skal betale mer, utslippsfrie biler minst. Nyere fossil biler vil i utgangspunktet slippe billigere enn gamle.
Hva med veteranbiler?
Dette er uavklart. Men det vil være mulig å innføre spesialordninger, slik man har for forsikring og veiavgift for veteranbiler i dag. Alle slike ting skal politikerne avgjøre.
Kan ny veiprising også erstatte dagens bil- og bensinavgifter?
Det er langt fra avgjort. Men både NAF og OFV mener at veiprising skal erstatte og ikke bli et tillegg til dagens veiavgifter, som engangsavgift, årsavgift og bomavgifter. NAF mener at fellesskapet skal betale for veibygging, ikke bomavgifter de mener at i dag rammer skjevt.
Betyr dette at biler blir rimeligere i innkjøp?
Ja, men det betinger at politikerne går med på dette og at veier finansieres på andre måter.
Hvor store summer tas i dag inn gjennom dagens avgifter og bompenger?
Engangsavgift, avgift på drivstoff, årsavgift og bompenger beløp seg i 2017 til ca. 50 mrd. kroner.
Hvor mye vil staten ta inn med satellittbasert veiprising?
Her foreligger kun grove anslag. Multiconsult har anslått ca. 17 øre pr. km kjørt ute i distriktene, men opp til 5 kroner pr. km med bensinbil i by. Det kjøres over 4,6 milliarder km med bil i Norge i året.
Dette høres fristende ut sett fra bilistenes side?
Ja. Det bl.a. NAF og OFV frykter er at satellittstyrt veiprising erstatter bomavgifter, men kommer i tillegg til dagens øvrige bil- og drivstoffutgifter.
Brukes slike systemer i andre land?
Et lignende system er innført for alle trafikanter i Singapore. I tillegg har Tyskland innført det for tungtransport.
Når kan et nytt system komme?
NAF mener at 2025 kan være et fornuftig mål, da det ikke lenger skal kunne selges nye fossilbiler i Norge. Leder i Transportkomiteen, Helge Orten, mener at dette kan komme raskere, fordi systemet må holde takten til utviklingen i bilsalget.
Hva med bomstasjonsutstyret som står ute i dag, og som er planlagt utplassert, ikke minst rundt nye stasjoner i Oslo?
Det må brukes før en ny løsning er på plass. Etterpå vil det ikke ha noen funksjon, og må skrotes.
Hva betyr dette for antall bompengeselskap?
Det er usikkert. Kanskje kan man klare seg med ett selskap som styrer en ny løsning.
Hva om bilskilt blir møkkete underveis på reisen, og vanskelig å lese?
Det spiller ingen rolle. Heller ikke om du reiser med ferger. Bilene vil selv kommunisere med satellitter og fortelle akkurat hvor de er, med noen få meters margin. Se på det som en ekstra mobiltelefon du har i bilen, og som google kan ha oversikt over i dag.
Vil vi bli mer overvåket med ny løsning?
Det kan diskuteres. Flere vil si ja. Men dagens mobiltelefoner kan gi samme informasjon. Flere mener at en ny type boks kan gi en kommunikasjon bare mellom bil og satellitt, uten at det blir en «nasjonal» registrering av kjøringen.
Hva med hytteveier, risikerer man å betale dobbelt?
Nei. Man skal kun betale for kjøring på offentlig vei, ikke privat.
Kan folk lure systemet med å sette en elbilboks i en stor, dieseldrevet SUV?
Ja, nå som før blir det politi og veimyndigheter som må håndtere at reglene følges.
