Forskere har i ett år undersøkt innsjøen. Torsdag ble studien deres publisert. Der slår de fast at det ikke er bevis for at det finnes noen monster-lignende urtidsskapning i Storbritannias største innsjø.
– Vi kan ikke finne det minste bevis for noen slik skapning i vår datasekvensering av miljø-DNA, sier professor Neil Gemmell, genetiker ved University of Otago på New Zealand.
Det er heller ikke funnet bevis for at det kan dreie seg om hai, malle eller stør, slår han fast.
– Det dreier seg om en svært stor mengde DNA fra ål, sier Gemmell.
Han opplyser at forskerne fant DNA fra ål «på omtrent hvert eneste sted» der de innhentet prøver. Forskerne hentet opp 250 vannprøver fra ulike steder i innsjøen og på ulike dybder. Hensikten var å danne seg et sammensatt bilde av livet i vannet.
– Våre data sier ikke noe om størrelsen. Men bare mengden DNA-materiale tilsier at vi ikke kan utelukke muligheten for at det kan være gigant-ål i Loch Ness, sier forskeren, som kaller denne teorien «plausibel».
Gemmell viser til at forskere i 1933 også fremsatte en teori om at stor ål kunne være forklaringen bak observasjoner folk har gjort gjennom årene.
– Dykkere i innsjøen har hevdet at de har sett åler like tykke som beina, sier Gemmell.
Noen av dykkernes observasjoner tyder på at det kan være ål som er 4 meter lange, legger han til.