OSLO: Før han startet denne delen av forklaringen, advarte han tilhørerne mot sterke inntrykk.

— Jeg vil be alle som ikke vil høre på, om å gå, sa Behring Breivik.

Han viser ingen følelser der han sitter i vitneboksen, men han forteller at han syntes det var veldig vanskelig å utføre de første av de 69 drapene på Utøya.

Enkelte pårørende holdt rundt hverandre under forklaringen. Mange ser ned.

I pausen var det en helt annen stemning enn ved tidligere pauser. Det var helt stille. Folk bare så på hverandre og sa ingen ting. Bare alvor.

Gjemte geværet

Han starter denne delen med å fortelle hvordan han ankom landsiden ved Utøya og tok kontakt med AUFs mannskaper der.

På vei om bord i fergen på landsiden, fikk han beskjed om å skjule geværet sitt for ikke å skremme dem som var på øya.

Han hevder at han gruet seg før han avfyrte skuddene mot de første ofrene.

- Helt paralysert

— Jeg var helt paralysert. Jeg gruet meg veldig, sier han.

Breivik forklarer at han følte seg usikker på om han var avslørt, og han forteller om det første drapet på øya, drapet på Monica Bøsei, kjent som "mor Utøya".

— Da ble det mye skriking, og mange begynte å løpe. Så skjøt jeg en vaktmann som løp. Da kom jeg i denne sjokktilstanden igjen, jeg husker ikke så mye av det som skjedde da.Jeg mener allikevel å huske at alle løp i alle retninger.

- Det ble kaos

Han forklarer at han egentlig hadde planlagt å sette fergen «Thorbjørn» ut av spill, fordi han regnet med at beredskapstroppen ville komme til landsiden av Utøya innen en halv time og bruke fergen over til øya.

Behring Breivik sier at han ikke husker alt som skjedde på Utøya, men han husker noe av det som skjedde da han kom til kafébygget og det som skjedde da han avfyrte de første skuddene der.

- Så ble det totalt kaos og folk løp i alle retninger, forteller han.

Selv om han sier at det er en del han ikke husker, forteller han svært detaljert om enkelte andre hendelser.

— Jeg vet ikke hvor jeg går etter det. Har ikke noe minne etter det, forteller han om det som skjedde da han kom ut fra kafébygget.

Behring Breivik sitter i akkurat samme stilling under denne delen av sin forklaring som tidligere denne uken.

Ingen oppfølgingsspørsmål

Det er statsadvokat Inga Bejer Engh som eksaminerer tiltalte om det som skjedde på Utøya, og han sitter vendt til venstre, mot henne, mens han snakker.

I motsetning til tidligere, slipper aktoratet å stille noen form for oppfølgingsspørsmål. Han forklarer seg detaljert om alle drapene han sier han husker.

Han bruker faguttrykk som "oppfølgingsskudd" for å beskrive hvordan han regelrett henretter personer som allerede er blitt truffet av skudd.

Hans venstre hånd ligger på øverste del av låret hele tiden, unntatt når han trenger den til å holde på papirarket han noterer noen få ord på underveis.

Røyk mot politiets skarpskyttere

Behring Breivik var på et tidspunkt, da han kom tilbake til hovedhuset på Utøya, overbevist om at politiets beredskapstropp (Delta) allerede var på landsiden og at skarpskyttere forsøkte å få ham i sikte.

Han forteller at han hadde med seg tre røykgranater. En av dem kastet han inn i hovedhuset på Utøya.

— Røyk på den vinkelen ville forhindre Deltas skarpskyttere i å drepe meg.

Skjøt mot båter

Behring Breivik forteller at han flere ganger skjøt mot båter som sivilpersoner brukte for å redde flyktende AUF-ere opp fra vannet.

Han forklarer, på samme tekniske måte som ellers i forklaringen, hvordan han siktet på en slik måte at han ville treffe de som gjemte seg i båtene.

Prøvde å ringe politiet

Tiltalte forteller også om de to gangene han ringte politiets nødtelefon fordi han angivelig ønsket å overgi seg.

— Det var mye frem og tilbake. Så sa jeg «greit, bare få tak i riktig person og få ham til å ringe meg», forteller han om den andre oppringingen.

Det var da han brukte en telefon som han hadde funnet. Det han ikke visste da, var at denne telefonen ikke hadde SIM-kort og dermed kom det ikke opp noe nummer i skjermen på politiets telefon. Da var det ikke mulig for politiet å ringe ham opp igjen.

Lot være å skyte noen

Det var noen få av ungdommene på Utøya som Behring Breivik valgte å ikke drepe.

Han forklarer seg også om to slike tilfeller og forteller at han gjorde dette valget fordi de så så unge ut at han følte seg sikker på at de var yngre enn 16 år.

16 var den nedre aldersgrensen Breivik forklarer at han hadde satt for dem han ville ta livet av på Utøya.