MARNARDAL: -— Helt fra jeg var liten har drømmen vært å få en 2CV, røper Mona Espeland. Selv om barndommens venninner syntes den snåle Citroen'en var kjempestygg, holdt drømmen seg levende til langt ut i voksen alder. Og hun ville ha en skikkelig gla'bil. En hippiebil med blomster, peace and love og hele greia.
— Du skulle ikke tro dette var et skikkelig skogsvrak da vi fikk tak i den. Gjennom karosseriet vokste et tre, og motoren og framparten var falt sammen, forklarer ektemannen Ole Bjørn. Selvsagt kunne de ha kjøpt en fiks ferdig bil, men Ole Bjørn ville ha et vrak å bygge opp. Ikke bare på grunn av interesse for skruing, men også for å finne ut hvordan bilen var bygget opp. I en hel måned sveiste han på stålbiter, for å lære seg kunsten før han gjøv løs på rustvraket.
Sveising og hekling
— Han restaurerte i to år, og jeg heklet tepper til bilen i ett år, røper Mona. Fellesprosjektet ble en bil de fleste snur seg etter, nikker og smiler, eller vinker og tuter. Ikke av irritasjon, men visstnok i pur glede. Selv på motorveiene nedover Europa vakte bilen stor oppmerksomhet i sommer.
— Den sleit oppe i Alpene, hehe. Du vet, 29 hestekrefter er ikke all verdens, mener Ole Bjørn.
— Vi kjørte 630 mil med den. Først ned til Alcaniz i Spania, videre til St. Tropez, over Pyreneene og Alpene, smiler Mona.
Vekker oppsikt
Bare synet av den hvite og blå blomsterdekorerte 2CV'n fikk smilet og humøret frem hos stressede bilister.
Jeg ville jo ha en skikkelig hippiebil, dekorert med friske blomster i glade farger. Etter at blomstene var kommet på, angret jeg nesten. Vi trodde folk ville le av oss når vi kom på biltreff. Men frykten for publikums reaksjon var ubegrunnet, sier Mona.
I verdenstoppen
I stedet for latter ble alt bare festlig. For hva hjelper det å være Ferrari og Cadillac når den lille blå og hvite blomsten fra Konsmo stikker av med publikumsprisen? Sånn ble det på Brokelandsdagen med 20.000 besøkende. Eller hva med turen til Finland i fjor, hvor 417 små 2 CV'er fra hele verden møtte til jubileumssamling? 60 prosent av samtlige stemmer fra både publikum og Citroen-eiere gikk rett i potten til Mona og Ole Bjørn.
— Vi må jo ha gjort noe riktig, siden folk faller for den. Veldig moro å se at andre eiere nå begynner å kopiere litt av dekoren, mener Ole
Kanskje passer det ekstra godt at Edith Piaffs La vie en rose , eller Livet er rosenrødt, er preget inn på panseret av bilen.
Bilens navn var nærmest gitt, selvsagt Edith.
Egentlig er ikke dette en bil, det er en følelse, ler Ole Bjørn.