GRIMSTAD: — Det er litt artig å kjøre til våronngudstjeneste i traktor, mener Arnfinn Bjørkegra fra Tjore.
Han tok like godt kirkekaffen i traktoren på vei til kirken sammen med datteren Linn. Men han sparte litt til etter gudstjenesten.
Sokneprest Tom Martin Berntsen sto ved kirkemuren og strålte som ei sol da den ene traktoren etter den andre tøffet inn på parkeringsplassen.
I sin preken denne dagen fokuserte presten på alt som hadde med våronn og landbruk å gjøre.
Tidligpotetbøndene
Bygdekirken er viktig for bøndene i distriktet. Landvik kirke er også nærkirken for de mye omtalte tidligpotetbøndene i Reddal.
Tradisjonen med våronngudstjeneste og traktortreff ble innført for ti år siden, men det har vært en liten pause.
Røster i menigheten skal ha ment at det gikk prestisje i å stille med den største og fineste traktoren. For ikke å skape splid droppet bøndene traktorene.
— Jeg er glad vi er i gang igjen, sier Arnfinn Bjørkegra og beklager samtidig at han ikke rakk å vaske traktoren til gudstjenesten.
Også Tom Sigurd Dokkedal er glad det er "traktorgudstjeneste" igjen. Han synes traktorstriden var noe tull.
Gråtass
— Som i alle næringer følger bøndene utviklingen. Traktorene blir jo større og finere. Men det er godt å se at folk kommer i akkurat den traktoren de vil, sier Dokkedal, som hadde ansvaret for traktorparkeringen under årets våronngudstjeneste i Landvik.
Bonden som kom med en aller minste og eldste traktoren var Kjell Gilje fra Homborsund.
— Dette er en gammel gråtass fra 1956. I anledningen hang jeg på noen melkespann fra gården. "108" står det på dem. Det var meierinummeret til gården vår, forteller Gilje.