BYKLE: – Det var ikke mye turistutbygging her oppe i min barndom, sier Jon Uleberg til Fædrelandsvennen.
Sammen med broren Kjetil er han kjent for å toppe inntekts— og formuestoppen i Bykle så godt som hvert eneste år.
Uten Bykle kommune, heller ikke noe Hovden
Barndomsgården deres, Hovdens knauser og lyng, har blitt utgangspunkt for den storstilte hytteutbyggingen øverst oppe i Setesdal.I dag selges ei hyttetomt på et halvt mål eller så for mellom 1,5 og 2 millioner kroner. Pengene har Jon Uleberg brukt blant annet til å bygge opp sitt solide entreprenørselskap Uleberg Maskin.
Lengter tilbake
Det er ingen storkarfakter over Jon Uleberg
– Jeg lengter litt tilbake til gamle Hovden. Den gang det var roligere og mer avslappet her, og ungene fant på noe sjøl. Jeg liker det litt mer primitivt. Derfor har kona og jeg bygget oss ei lita hytte på heia. Uten strøm. Vi drar dit rett som det er, sier han.
Rabiate kristiansandere
Men også på 1950-tallet og tidlig 60-tall, kom det turister til Hovden. Hovdehytta til Kristiansand og Opplands Turistforening tok i mot gjester. Den ble oppført i 1911, men stadig utbygget. I tillegg bodde påsketuristene på Bjerkehytta, Haugly gjesteheim, Hartevassbu og på Bjåen.
– Jeg husker godt at påsketurister ble innkvartert privat også, blant annet her på gården. Det var fullt av rabiate kristiansandere overalt, ler Jon Uleberg.
Det var far og mor hans, Harald og Tone Uleberg, som bygget og drev butikk, post og BP-stasjonen der Hovden sentrum er i dag.
– De leide også bort hyttetomter i Gumpelia for en slikk og ingen ting, forteller Jon.
Det første skitrekket
På begynnelsen av 1960-tallet satte far til Jon og Kjetil, Harald Uleberg, opp det første skitrekket på Hovden. Det gjorde han sammen med Torjus Breive og Eivind Løvdal like ved der T-trekket i Hovden Alpinsenter er i dag. Dette var et pendeltrekk med tre doble kroker etter hverandre. Det var omkring 500 meter langt, ble drevet av et dieselaggregat og hadde en kapasitet på 40 løpere i timen.
Carl Ragnar Carlson
Etter hvert kom kristiansanderen og arkitekten Carl Ragnar Carlson inn i bildet. Han var ekte Hovden-venn, forretningsmannen som klarte å oppnå tillit hos grunneierne. Slik som med Jon og Kjetils far.
– Hadde det vært Carlson som eide Hovden alpinsenter da de begynte å bygge det ut mot Breive for noen år siden, hadde det ikke blitt slikt bråk med grunneierne der som det ble, tror gründer Arne Johan Mosfjeld. Han eier Hovden Skisevice og drev i mange år leirskole for danske skoleelever.
– 1964, tror jeg det var, begynte far og Carlson og noen investorer å tenke på å utvikle skisenteret, minnes Jon Uleberg.
Carlson tegnet og fikk oppført høyfjellshotellet formet som en snøkrystall. Han var også medeier i hotellet.
Herbert Bachmann
En levende legende når det gjaldt å utvikle Hovden fram mot dagens superdestinasjon, er Herbert Bachmann (78). Et par ganger i året drar han fra USA, der han har vært bosatt de siste 14 årene, til Hovden for å kose seg og treffe gamle venner.
Fædrelandsvennen møtte ham på Hovden Høyfjellshotell like før påske.
Der møtte vi helt tilfeldig også Torbjørn Evenby (80) fra Kristiansand som ansatte Bachmann som direktør ved nye Hovden Høyfjellshotell i 1966. Da var Evenby styreformann i Hovden AS.
Smokingplikt på høyfjellshotellet
Det var style over gjestene på hotellene for 50 år siden, mimrer de to Hovden-veteranene.
– Husker du Torbjørn, den gang vi hadde smokingplikt på hotellet og formannen i A/S Sætersdalen kom til middag i nikkers? Du nektet ham adgang. Han ble så forarget at han gikk til Fædrelandsvennen og klaget. Han fortalte at den nikkersen hadde vært god nok i St. Moritz i 25 år, men altså ikke her på Hovden. Da sa du til Fevennen at dersom han hadde brukt samme nikkersen i 25 år, var det jammen på tide han kjøpte seg ny! Humrer Bachmann.
Skole med sju elever
– Jeg kom hit til Hovden i 1966, den gang riksveien var grusvei og året da Hovden fikk egen skole. Med sju elever! minnes Bachmann, opprinnelig fra Tyskland. Han kom til Norge allerede i 1957 for å jobbe på et hotell i Gudbransdal som kjøkkenassistent.
– Deretter ble det Norge resten av mitt yrkesaktive liv, forteller han.
Etter å ha tatt hotellfagskole i Stavanger i 1966 ble Bachmann straks ansatt som direktør for nye Hovden Høyfjellshotell.
Nye Hovden Høyfjellshotell ble oppført på samme tomta som det gamle høyfjellshotellet. Dette ble bygget i 1937, men brant ned allerede i 1946. – Det var tøft å ta over jobben som direktør for det nye hotellet. Byggeselskapet gikk konkurs seks uker før hotellet åpnet. I tillegg hadde eierselskapet bygget for dyrt og hadde ikke råd til å drive. Men jeg ville at hotellet skulle åpnes. Jeg leide hotellet og drev det for egen regning den første vinteren, minnes Bachmann.
Sportellet
Bachmann trivdes godt ved Hovden Høyfjellshotell. Men han gikk med en gründer i magen. Hovden trengte noe enklere enn et hotell også. Et sportell og et tilbud for ungdom som ville kose seg med øl og diskotek.
– Jeg sluttet ved Hovden Høyfjellshotell 1. juni 1972 og åpnet Sportellet julen 1972. Ved siden av drev jeg formidling av private hytter. Den siste vinteren jeg drev, i 1988, hadde vi 50.000 overnattinger. Besøket på Hovden økte eksplosjonsartig etter at Sportellet kom, sier Herbert Bachmann.
Fra Hovden til Texas
Herbert Bachmann synes det er artig å snakke om gamle dagers Hovden, men forteller gjerne litt om hva han har drevet med de siste 20 årene også.
– Først dro jeg til Tyskland og drev et jaktformidlingsselskap derfra. Det drev jeg i seks år. Det finnes ikke det sted i verden jeg ikke har jaktet, og nesten ikke det vilt jeg ikke har skutt. I mange år jaktet jeg også reinsdyr på Hardangervidda. Etter hvert lokket en kamerat meg til USA og Colorado Springs. Der har jeg bodd de siste 14 årene, men nå skal jeg flytte til Texas. Blir rart å bo på et sted der det ikke er fjell.
– Kan du jakte på noe der da?
– Ja. Mye å jakte på i Texas. Til og med på sebraer, på en farm der de driver oppdrett og jakt på sebraer.
Fra hotell til selvhushold
På stedet Bachmann bygde og drev sitt sportell, er det nå Ole P. Bruun som rår. Her driver den tidligere direktøren og eieren av Hovden Høyfjellshotell utleie av Hovden Høyfjellsenters hytter og leiligheter.
Etter å ha vært medeier i Hovden Høyfjellshotell sammen med Knut Øslebø, Steen Hermanson og skipsreder Dietlev Simonsen tidlig på åttitall – og etter hvert eneeier – solgte Ole P. Bruun Hovden Høyfjellshotell i 2002 til Per Gunnar Andersen og Tarald Nomeland.
– Det er utleiehytter og leiligheter folk ønsker i dag. Familiemedlemmer bor ofte langt fra hverandre. Derfor ønsker de å bruke de større leilighetene og hyttene til å være sammen, sier Bruun.
– Hadde noen sagt til meg at jeg skulle fortsatt ha vært på Hovden for 35 år siden, hadde jeg ikke trodd det, sier Bruun.
– Men hadde ikke Hovdestøylen og Hovden Appartementshotellet blitt bygget i 1980, så hadde ikke Hovden hatt livets rett, legger han til.
Kjøp, salg og milliardplaner
Det var Carl Otto Schiørn og Tuls Schiørn som bygget og drev Hovdestøylen fra 1980 til for få år siden.
I 1990 bygget Bykle kommune Hovden Badeland til 50 millioner kroner som et infrastrukturtiltak. På den tiden hadde kommunen også kjøpt Hovden Skisenter av Carl Ragnar Carlson.
I 2007 solgte kommunen skisenteret til brødrene Asle og Magne Thorseth.
Nylig kunngjorde Formgruppen AS og Advokatfirma Sørli & Co AS at de ønsker å utvikle og bygge ut området rundt Hovden Alpinsenter for én milliard kroner.
Planen er å bygge Norges største helårs aktivitetssenter.
Så utviklingen på Hovden stopper ikke.