I mange år summet det av virksomhet i bikubefabrikken i Varpelia. Her ser vi Karl Løland i sving. Foto: Fra bygdeboka "Birkenes IV". Foto: Kameraklubben
Samferdsel a la 1900! Torstein Haakedal trekker seg og to passasjerer over Tovdalselva i taubanen på Slågedal. Bildet er utlånt av Kameraklubben. Foto: Fra bygdeboka "Birkenes IV". Bilde fra Kameraklubben
Mange små bruk la grunnlaget for et samarbeid om traktor og maskiner. Et traktorlag ble startet i 1948. Her ser vi Bernt Røstad, Nils A. Birkeland, Kristian Kristiansen og Johan Hansen. Foto: Fra bygdeboka "Birkenes IV". Foto: Erling Birkeland
Veien mellom Herefoss og Birkeland ble mye brukt på grunn av all trafikken til og fra Herefoss stasjon. Da gjaldt det å holde veien fri for snø. Her har den fremste drosjebilen fått påmontert plog, og en ekstra bil er koblet på bak. Foto: Fra bygdeboka "Birkenes IV". Foto utlånt av Nils O. Birkeland
Skihopp var lenge populært. Før 1960 hadde Birkenes Idrettslag mange hoppbakker, som Bjønnåsbakken som vi ser her. I dag er det ingen igjen. Foto: Fra bygdeboka "Birkenes IV". Foto: Erling Birkeland
Å være med på tømmerfløting var slett ikke ufarlig. Fløtingen var lenge stor i Birkenes, og Egil Flakk har laget et privat fløtermuseum. Foto: Fra bygdeboka "Birkenes IV". Foto: Kameraklubben
Det var ikke så enkelt å komme seg over Tovdalselva før i tiden. Her ser vi ferja på Senumstad med gangbrua i bakgrunnen. Foto: Fra bygdeboka "Birkenes IV". Foto utlånt av Elisabeth Kornbrekke

BIRKENES: For å ta det første først: Det var i fredsdagene i 1945 at Birkelandsangen ble til. Det skulle arrangeres folkefest på St. Hans, og festkomiteen mente det var på tide at bygda fikk sin egen sang. Med én ukes frist fikk Peder Knutson i oppdrag å skrive den! Åsmund Knutson laget melodien, og alt 17. juni hadde hornmusikken øvelse der sangen ble spilt for første gang.

Det var på verkstedet til Karl og Magnus Løland at bikubeproduksjonen kom i gang i 1944, etter en henvendelse fra birøkterlaget. Et par årsverk var knyttet til jobben, og man var oppe i 1000 kuber i året. En vinterdag i 1979 tok det imidlertid til å brenne. Da brannbilen kom, viste det seg at vannet i tanken var bunnfrosset. Det var ubønnhørlig slutt på bikubeproduksjonen. "Æ fekk i hvert fall berga botforane!" sa Karl.

Og jernbanen? Den var av det billige slaget — og med svinger rundt de fleste fjellnabber. "Vi går rundtum, sa Sontum", het det på folkemunne. Nicolay N . Sontum var anleggsingeniør.

Dette og mye annet artig kan du lese om i den nye bygdeboka i Birkenes, den fjerde i rekken. I det vesentlige har man tatt for seg utviklingen fra 1960 og fram til i dag. Boka har hele 578 illustrasjoner på sine 461 sider.

En humørfylt gjeng, der det store flertall er menn og pensjonister, har gjort et arbeid det står respekt av. Uten betaling har de lagt ned tre-fire årsverk. Birkenes Historielag tok i 2009 initiativ til å føre videre bygdebokarbeidet, og en egen boknemnd satte i gang. De har tatt for seg alt fra kultur og friluftsliv til skoleverk, helse og næringsliv.

Disse har vært med i bygdeboknemnda: Ole Aasen, Yngvar Kortner, Gunnar Flakk, Olav B. Tveite, Wenche Flaa Eieland, Olav Heimdal, Kjell Søberg, Kjell Eirik Stoveland, Karl Johan Tveiten og Olav Teistedal. Steinar Nørstebø har stått for grafisk design, blant annet.