MANDAL: – Jeg fikk ikke bistandsadvokat eller annen form for hjelp. Tingretten mente at den fysiske og psykiske skaden ikke var alvorlig nok. Det har vært et sjokk å havne i en situasjon der all trygghet var borte på et blunk samtidig som gjerningsmannen kunne gå fri i nabolaget, sier Tone Merete Drangsland (40).
9. desember i fjor angrep en 58 år gammel asylsøker henne mens hun tok i mot publikum til et førjulsarrangement i kulturhuset Buen i Mandal. De to kjente hverandre fra før. Han har siden bekreftet at han var ute etter henne spesielt uten at noen vet hva grunnen var.
Asylsøkeren stakk henne i armen før hun klarte å flykte inn i Storsalen med vedkommende etter seg. Der ble han stanset av andre.
– Jeg opplevde dette som et drapsforsøk, sier Drangsland.
Knivstikkeren sendt ut av landet
Tusen spørsmål
Asylsøkeren ble holdt på psykiatrisk avdeling på Sørlandets sykehus før han ble sluppet fri etter ni dager. I etterkant levde Drangsland og hennes familie i frykt.
– Jeg satt med tusen spørsmål. Hvordan kunne han gå rundt i Mandal og være til fare for meg, mine barn og familie? Hvorfor ble han ikke i det minste flyttet til en annen by? spør Drangsland.
Til slutt følte hun tingene presset slik på at hun engasjerte advokat for egen regning. – Jeg trengte hjelp. Jeg har aldri hatt med politi eller rettsvesen å gjøre, sier hun.
Helt siden gjerningsmannen slapp ut, kunne han gå fritt rundt i Mandal. Drangslands familie har vært i en unntakstilstand med låste dører døgnet rundt, barna ble kjørt på skolen og selv var hun aldri alene. Voldsalarm hadde hun også.
– Vi vurderte seriøst å flytte fra Mandal, sier hun.
Dømt til fengsel etter knivstikking
Sendt ut av landet
Men: For to uker ble asylsøkeren utvist til India, hans hjemland. Det ble derfor verken tiltale eller rettssak etter knivepisoden.
– For oss som familien var det beste som kunne skje, nå har vi fått tryggheten tilbake. Men nå spør jeg meg jo om jeg står svakere i forhold til en voldsoffererstatning fordi det ikke blir rettssak, sier Drangsland.
Hun har ikke kunnet jobbet siden hendelsen på grunn av traumer. Hun har som tilfeldig vikar ikke hatt rett på sykemeldinger. – Samtidig påløper det utgifter til advokat og psykolog. Alt dette fordi en person bestemte seg for å ta meg. Skal det være slik, spør hun seg.
Livredd etter knivdrama
Fikk sms fra India
For to dager siden ramler hun igjen i kjelleren. Gjerningsmannen sendte en sms fra India som hun opplevde ubehagelig.
– Jeg blir stående maktesløs overfor denne situasjonen. Familien prøver å komme tilbake til et normalt liv, men det er ikke lett etter det som har skjedd, sier hun.
Hun sier opplevelsene har vært en sterk tankevekker for henne om hvordan voldsoffer har det.
– Det er soleklart for meg at en gjerningsmann har et mye sterkere rettsvern enn voldsofferet. Det er ikke til å tro at vi skal ha det slik i Norge, sier Tone Merete Drangsland.
Kvinne ble knivstukket i Buen kulturhus
– Mange sliter
Leder av Landsforeningen for voldsoffer, Margit Lømo, sier at det er mange som sliter med å få fri rettshjelp etter å ha blitt utsatt for overgrep.
– Vi har mange saker der vi mener det er opplag at folk skal ha bistandsadvokat, men der retten stiller strengere krav enn det vi mener det er hjemlet for i lovverket, sier hun.
Hun sier at særlig i tilfeller som i Mandal, der en kniv var involvert, er det opplagt at det skal gis fri rettshjelp. – Et slikt drapsvåpen er spesielt traumatisk, sier Lømo.
Hun sier også at politiet synder stort ved ikke å informere de som rammes tilstrekkelig om deres rettigheter. – Mange opplever møtet med denne virkeligheten som et dobbelt overgrep, sier Lømo.
Vil ha ombud for voldsoffer
Frps Åse Michaelsen har over flere år kjempet for at Norge skal etablere et eget ombud for å ivareta interessene til voldsofferne.Hun mener videre at Norge bør innføre den samme ordningen svenskene har: Brottsoffermyndigheten.
– Et ombud ville kunne ta vare på et voldsoffer og deres pårørende, vise vei i systemet. Fortelle hvilke rettigheter man har etter et overgrep, sier Michaelsen.
Ordningen Sverige har er en forsterket ombudsordning, der man for eksempel tilbyr egne kurs til voldsofrene for å mestre hverdagen.
– Så langt har regjeringen kun gått med på å vurdere en slik ordning, sier Michaelsen.
Som stortingsrepresentant har hun fått mange henvendelser fra voldsoffere.
– Den aller største utfordringen de har er at de selv må finne informasjon om egne rettigheter, sier Michaelsen.