KRISTIANSAND: — Når jeg ser at deler av vitneforklaringene etter Utøya-tragedien blir gjengitt i media, blir jeg opprørt, sint og forferdelig lei meg. Jeg er fast bestemt på å finne ut hvordan dette kan skje. Lekkasjer er ikke noe enestående for vitneavhørene 22. juli. Det har vokst fram en ukultur når det gjelder lekkasjer i Norge, sier Henriksen.

Denne helgen varslet stortingsrepresentanten politisk ledelse i Justisdepartementet om at hun ønsker en gransking av lekkasjene etter Utøya.— Det er flere forhold som må diskuteres. Er taushetsreglene for strenge eller for åpne? Hva slags forhold har politi, påtalemyndighet og advokater til taushetsplikten? Hvor svikter det? Når taushetsbelagte opplysninger havner i offentligheten, er det en trussel mot hele vårt sivile rettssamfunn. Sånn vil ikke jeg ha det, sier Henriksen.

Stortingsrepresentanten sier det var en bred enighet om at terroren 22. juli skulle møtes med et åpnere samfunn.

  • Et åpnere samfunn betinger tillitt til rettsapparat, politi og advokater. De involverte partene må følge regelverket. Det virker av og til som om lekkasjene er satt i system. Det kan synes som om partene i en sak bruker media for å fremme sine interesser. Slike lekkasjer bryter ned tilliten til et åpnere samfunn, sier Henriksen.

Ap-representanten mener man må skjerpe regelverket og eventuelt skjerpe straffen for dem som lekker fra taushetsbelagte dokumenter.— Det er helt uhørt at vi har ansatte i en rettsstat som ikke overholder dette regelverket, sier Henriksen.

Stortingsrepresentant Åse Michaelsen (Frp) fra Mandal sitter i justiskomiteen. Hun sier problemstillingen med lekkasjer ikke er ny for medlemmene i komiteen.

— Vi i justiskomiteen har vært opptatt av lekkasjene i etterkant av 22. juli. Vi har flere ganger påpekt at lekkasjene må granskes, senest i høst, sier Michaelsen.

Frp-representanten sier det er et etisk dilemma at opplysninger som er underlagt taushetsplikt, finner veien til media. Hun mener mediene også må være ansvarlige når de gjengir opplysninger fra politiforklaringer og avhør.

Det er først og fremst politijurister, polititjenestemenn, advokater og bistandsadvokater som sitter på politiforklaringer og avhør. — Er representanter for disse yrkesgruppene for slepphendte?

— Det kan virke slik. Derfor er det viktig at disse yrkesgruppene må kjenne grenseoppgangene for hva som er lov godt nok, sier Åse Michaelsen.