KRISTIANSAND: — Av alle typer lymfekreft, er dette en som regnes for å være uhelbredelig. Det var litt kjedelig, sier fader Christoforos Schuff i sofaen på Frøken Larsen i Kristiansand.
Han smiler forsiktig i skjegget.
— Men sånn er det. Noen må holde sykepleierne i jobb.
Merket smerter i fjor høst
Den lange, sorte kjortelen, som han alltid har på seg, har gjort Christoforos Schuff til et godt synlig innslag i bybildet i Kristiansand.
En rekke ganger det siste året har den ortodokse presten fra Songdalen figurert i mediene sammen med byens rumenske tiggere. Han er deres gode hjelper.
I fjor høst merket den engasjerte 33-åringen at noe var galt med kroppen hans. Smerter i ryggen og i mageregionen tvang ham til slutt til legen i november.
Det gikk ikke lang tid før han fikk den nedslående diagnosen follikulært lymfom.
Ikke behandling
— Siden dette er en type kreft som ikke kan kureres, er det bare å vente og se hva som skjer. Sykehuset setter ikke i gang behandling nå. Blir smertene verre, kommer jeg til å få en lindrende behandling, sier Christoforos Schuff.
— Har legene anslått hvor lenge du kan leve?
— Legene sier det er vanskelig å slå fast hvor lenge jeg kan leve. Med forbehold om nye behandlingstyper, har jeg fått beskjed om muligens 10 til 15 år.
Krefttypen han har fått, har en tendens til å utvikle seg til mer aggressiv kreft. Spørsmålet er om det vil gå fort før det skjer, eller om det er lenge til.
Tenker på barna
Christoforos Schuff elsker å leke. Men kan få skikkelig vondt i magen når han tenker på sin egen barndom
— Hva tenker du om det som er skjedd med deg?
— For min egen del er det greit. Hvis jeg skulle dø i morgen, er jeg fornøyd med livet mitt. Jeg føler ikke at jeg må gjøre noe kjempesprøtt nå. Eller at jeg ikke har gjort nok. Jeg har gjort det jeg har kunnet gjøre.
Presten trekker pusten lett.
— Hadde det vært mitt eget barn som var blitt sykt, ville det vært mye verre for meg, sier Christoforos Schuff.
Og der er først og fremst barna, han har tre jenter på ti, sju og fire år, han tenker på nå.
— Hvis det er noe jeg er lei meg for, er det at jeg kanskje ikke er her til mine barns bryllup. Eller til de viktigste tidspunktene for dem framover.
- Opp til Gud å helbrede
Han merker et ulmende ubehag i mageregionen. En av svulstene sitter like ved hovedpulsåren. Når han sitter nede dingler det ortodokse trekorset rett over den.
— I den ortodokse tradisjonen skal vi hver dag huske på vår egen død. Ikke bli fortvilet over døden, men huske på den. For å kunne leve enda sterkere, mer inderlig. Så jeg tenker at det nesten er litt fint å vite at man har begrenset tid. Jeg har alltid prøvd å gjøre det jeg har synes har vært viktig eller vesentlig i mitt liv fra dag til dag.
— Du tror på Guds helbredelse?
— Jeg tror at det går an at Gud helbreder, men det er ikke opp til meg. Hvis det skjer, så er det flott, hvis ikke det skjer, så er det ok det også.
Vil leve normalt
Telefonen ringer. En student ønsker hjelp til arbeidet med sin masteroppgave om romfolket.
Etterpå snakker Christoforos Schuff om det videre arbeidet for tiggerne. Han har mange planer.
— Nå er det bare å prøve å leve så normalt som mulig, sier han og smiler.
Faderlig omsorg
Prest med solidaritetsmarkering for tiggerne
Tiggere får jobb
Truet med kniv og angrep tiggerbrakka