Klanganalyse:?Man kan måle digitalt, men dette er mer romantisk, sier Terje de Groot. Han lette etter fem toner i klokka, og fant en av de reneste slagtonene han har hørt i slike klokker. En tostrøken Giss. Foto: Anne Smith Lorentz
Vitenskapelig undersøkelse: Campanolog og kunsthistorie-student Terje de Groot tok mange mål av den minste klokka i Oddernes kirke. Han kunne slå fast at klokka er en av de eldste i Norge av denne typen, fra siste del av 1100- tallet. Kanskje like gammel som den eldste delen av kirka. Foto: Anne Smith Lorentz
Lys: Thor Erling Holte, daglig leder i Oddernes kirke, slipper inn litt lys, og kald vind, i kriketårnet. Foto: Anne Smith Lorentz
Hengt lenge: Oddernes kirke ble oppført på 1100-tallet. I 1699 ble våpenhuset bygget med det åttekantede tårnet, hvor de tre klokkene henger i dag. Foto: Anne Smith Lorentz
Fotografert: Campanologen tok mange bilder til å ha med seg i videre arbeidet med bokprosjektet, en landsdekkende registrering og vitenskapelig undersøkelse av kirkeklokker fra middelalderen, dvs. fra tiden før 1537. Foto: Anne Smith Lorentz
Forblir: Gamle ting skal ikke flyttes på. Mellom klokkene i tårnet ligger denne Sangboken. Foto: Anne Smith Lorentz
Trangt: Etter nesten to timer med vitenskapelig undersøkelse i Oddernes, skal campanologen videre til andre kirker i Vest-Agder. Først må han ned alle trappene i tårnet. Foto: Anne Smith Lorentz
Digitalt opptak: Helt til slutt tok Terje de Groot et digitalt lydopptak, da Thor Erling Holte ringte tre minutter med klokka. Foto: Anne Smith Lorentz

Kristiansand: — Dette er definitivt en av de eldste klokkene av denne typen. Den er fra siste del av 1100-tallet, sier Terje de Groot. Han er campanolog, eller klokkekonsulent. Utdannet fra Den Skandinaviske Klokkenistskole i Danmark. Mandag var han i Oddernes kirke for å se på den minste, og eldste, av de tre klokkene.

— Jeg ser på slagringen, den er tjukk, klumpete, rett og går ned og utover, forteller de Groot. Aust-egden registrerer og undersøker kirkeklokker fra middelalderen i hele landet.

Vet lite om klokka

— Dette er vidunderkofferten, sier han, og åpner den svarte kofferten med mange ulike instrumenter som han vil bruke i løpet av den to timer lange undersøkelsen. Litt i bakgrunnen står en nysgjerrig kar.

— Dette er spennende. Vi har aldri hørt om noen som gjør dette. Vi vet ikke mye om denne klokka, sier Thor Erling Holte, daglig leder i Oddernes kirke. Nå vet han litt mer, og han vet at de Groot havnet i campanologbransjen takket være en kamerat som er klokkenist i Oslo Rådhus, og en opplevelse fra barndommen.

— Da jeg var seks år var vi med søndagsskolen i tårnet hjemme. Der var det manuell ringing, og jeg ble fast inventar i kirken, sier 34-åringen fra Flosta.

Tostrøken giss

Tommestokken legges i kofferten, nå går lommelykten over den gamle klokka. De Groot ser etter utsmykninger og inskripsjoner. Han finner ingenting. Nytt verktøy rulles ut i kirketårnet.

— Dette er stemmegafler. Nå skal jeg ta en klanganalyse, sier han, og får overraskende god respons fra klokka når det slås med gaffelen.

— Det er en tostrøken giss, en av de reneste slagtonene jeg har målt, sier han engasjert. Han kaller seg selv for nerd, og det må man kanskje være for å reise landet rundt for å undersøke 250 middelalderklokker.

Til slutt tar campanologen med seg kofferten ut på kirkegården. Mens Thor Erling Holte gjør så godt han kan og ringer med klokka i tre minutter, tar de Groot opp lyden digitalt. Så går ferden videre for klokkenerden.