Verdifullt: Prosjektet NyGIV samarbeider med kommunene i Vest-Agder, fylkeskommunen og NAV. Fra venstre: Fylkesutdanningssjef i Vest-Agder Arly Hauge, Sheila Benestad i NyGIV, oppvekstdirektør i Kristiansand kommune Arild Rekve, rådgiver hos oppvekstdirektøren Bente Hansson,, inntaksleder i fylket Reidar Kyllesdal og Johanne Benitez Nilsen i NyGIV. Foto: Camilla Hovst
Drømmejobb: Mai Alrifi skal ta realfag på Vg2 på Katedralskolen Gimle til høsten. Hun følger drømmen om å bli barnelege. Her med Sheila Benestad (t.v.) og Katarina Knudsen. Foto: Camilla Hovst

KRISTIANSAND: – Det har vært moro å være med på denne uka før skolestart. Greit å få litt oppfriskning før jeg begynner på skolen igjen, sier Jonas Abu Zamel (21), som har vært ute av skolen i ett år og har gått en uke på forkurs.

Tok et friår

Han skal begynne på Bilskade, lakk og karosseri Vg2 på Kvadraturen Skolesenter. Etter et friår med jobbing.

— Jeg mistet mye skole og lekser i begynnelsen av skoleåret i fjor, så da bestemte jeg meg heller for å ta året om igjen, forteller Abu Zamel.

Forkurset har hovedfokus på regning, lesing og skriving, i tillegg til at de har noen mer praktiske aktiviteter. Lærer Frank Bruheim viser noen av elevene hvordan de skal lage en lysestake.

— Det er for å gi noen en prøvesmak av hva de har i vente. Andre har kanskje aldri vært borte i å sveise, og finner kanskje noe nytt de liker og mestrer, forteller han.

For utsatte elever

Prosjektet er hovedsakelig for elever som kan være utsatt for å droppe ut av skolen, men også for andre elever. Målet er å gi en uke med intens opplæring, slik at man får en god start på videregående. Sheila Benestad, Prosjektleder i NyGIV sitt overgangsprosjekt, sier det er ulike grunner til at elever dropper ut.

— Noen slutter fordi de ikke mestrer fagene, noen mangler venner, andre på grunn av manglende språk. En del er skolesvake, og mestring er helt nødvendig for å trives på skolen, forteller Benestad.

Flere står på eksamen

Arly Hauge, fylkesutdanningssjef, forteller at rundt 15 prosent dropper ut av videregående. Dette prosjektet, som har som mål å beholde flest elever i skolen, gav gode eksamensresultater i fjor.

— En del elever tar opp fag som de har strøket i tidligere. Uka slutter med eksamen for noen, og i fjor sto rundt 78 prosent på disse eksamenene etter en ukes intens opplæring, forteller Hauge.

Prosjektet er et samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene, NAV og NyGIV.

Opp tre karakterer

Oguzhan Yerlikaya (16) har vært med på prosjektet. Det er han glad for.

— Jeg hadde regnevansker på ungdomskolen og hadde 2 i matte. Men så var jeg med på regnekurset i fjor. Nå ligger jeg på 5+ i matte, sier han.

Yerlikaya skal nå begynne i andre klasse. Han mener det er viktig å følge med i timen fra starten av.

— Hvis man ikke følger med og lærer pensum i begynnelsen, så kan ikke læreren ta hensyn til det, og går bare videre, forteller 16-åringen.

En del elever skal ha eksamen i matte og naturfag dagene før skolen starter neste onsdag.

Milliardtap for samfunnet

Oppvekstdirektør Arild Rekve forteller om store økonomiske tap når elever slutter på skolen.

— Forskning viser at det koster samfunnet rundt 15 milliarder kroner per årskull på landsbasis dersom åtte prosent faller utenfor yrkeslivet. Det er enorme kostnader, sier Rekve.

Dermed understreker han verdien av å hjelpe hver enkelt elev til å fullføre skolen som er en viktig basis for å lykkes i yrkeslivet.

— Ifølge samme forskning var den økonomiske gevinsten av å få 100 elever gjennom skoleløpet og inn i arbeid hele 40 millioner per år i 42 år. Dette sier noe om hvor verdifullt et slikt prosjekt er, sier oppvekstdirektøren.

Drømmer om å bli barnelege

Palestinske Mai Alrifi (18) sitter i rullestol. Hun har bodd i Norge i to år, og skal begynne på Vg2 på Katedralskolen Gimle. Drømmen er å bli barnelege. Mai Alrifi deltar også i prosjektet der elever tar ulike kurs uka før skolestart.

— Denne uka har vi prøvd mye forskjellig, blant annet sveising og malekurs. Jeg hadde aldri malt ordentlig før, så det var moro, forteller Alrifi.

Prosjektleder Sheila Benestad skryter av de mange talentene til Alrifi.

— Hun malte virkelig vakre malerier, og det er helt utrolig at det var første gang hun prøvde seg på det. Dessuten er Alrifi veldig dyktig på skolen, sier Benestad.

Alrifi smiler bredt når hun forteller om hva hun skal bli i fremtiden. Hun snakker nesten helt flytende norsk etter bare to år i Norge.

— Jeg har brukt mye tid på å lære språket fordi jeg har store mål. Drømmen er å bli lege. Helst barnelege, fordi jeg elsker barn. Så dette året blir det å satse fullt på realfag, sier Alrifi.