Advokat Nils A. Grønås stiller seg helt uforstående til utvisningen av hans klient. Han går nå til retten for å få utvisningen omgjort. Han mener menneskerettigheten kan være brutt. Foto: Reidar Kollstad
Nils A. Grønås, advokat. Foto: Reidar Kollstad

16. januar skrev Anders Andundsen under vedtaket om å utvise de to UiA-forskerne. Den ene er en ansatt professor med statsborgerskap i et europeisk land. Den andre en doktorgradsstipendiat fra Kina.

23. januar ble oppgitt som siste frist for å forlate Norge.

Masseødeleggelsesvåpen

Statsråd Anundsen kan ikke kommentere saken, men hans statssekretær Jøran Kallmyr har gitt følgende uttalelse til Fædrelandsvennen om hvorfor de to er utvist.

«Det er viktig å motvirke faren for at visse stater og terrorister skal tilegne seg og bruke masseødeleggelsesvåpen. Både ved å få tilgang til innsatsvarertil masseødeleggelsesvåpen, men også å tilegne seg kunnskap om mulig produksjon og bruk av slike deler eller innsatsvarer til slike våpen.

Norge er internasjonalt forpliktet til å hindre at slik kunnskap spres til stater eller mulige terrorister som kan ha som hensikt å ta slike våpen i bruk. Departementet kan ikke kommenter enkeltsaker hvor personer er nektet opphold i Norge.»

Våre spørsmål om hvorfor det snakkes om masseødeleggelsesvåpen, om det kan ventes flere utvisninger, og hvorfor det gis så lite informasjon, ble ikke besvart.

— Absurde påstander

— Statssekretærens uttalelser forsterker bare min kritikk. Min klient har aldri jobbet med masseødeleggelsesvåpen. Han har de siste tre årene jobbet med en doktorgrad om vindmøller ved UiA, sier advokat Nils A Grønås.

Nils A. Grønås, advokat. Foto: Reidar Kollstad

Han representerer den utviste kinesiske stipendiaten og jobber nå med en stevning mot Justisdepartementet. Han krever utvisningen omgjort.— Det finnes ingen begrunnelse i dokumentene om hvorfor min klient er en pågående fare for rikets sikkerhet, slik det påstås. Hemmeligholdet er ekstremt, og min klient mener det er absurde påstander som rettes mot ham. Siden vi ikke får noen begrunnelse, er det umulig å argumentere mot på en ordentlig måte, sier Grønås.

Advokaten mener derfor at menneskerettigheten kan være brutt. Han viser til at mennesker skal vite bakgrunnen for beslutninger som myndighetene treffer om dem, slik at de kan argumentere mot.

Harbin Institute of Technology

Norske myndigheter mener, ifølge Grønås, at den kinesiske stipendiaten og hans veileder er deltakere i et forskningsmiljø ved det internasjonalt anerkjente Harbin Institute of Technology i Kina. Dette forskningsmiljøet skal ha tett kontakt med det kinesiske militære, og det skal være tett knytning mellom universitetet og militæret.

— Min klient studerte i Harbin tidlig på 2000-tallet. Det er alt. Dette var vel kjent for norske myndigheter da kineseren kom til Norge, men brukes nå mot ham, sier Grønås.

Les også

Les også:

Kineseren kom til Norge i 2012 for å gjøre ferdig en doktorgrad. Han har to måneder igjen før han er ferdig.

Før han kom, i 2009,2010 og 2011 hadde kineseren skrevet tre rapporter om supersoniske farkosters styring og bevegelser.

— Internasjonale eksperter har gjennomgått rapportene uten å finne noe kritikkverdig. Likevel mener norske myndigheter det er snakk om forskning med militære formål. Disse rapportene var uansett vel kjent for norske myndigheter før han fikk innreisetillatelse, sier Grønås.

Norske myndigheter sendte en foreløpig melding om utvisning i juni i fjor. Ifølge advokaten hørte de ikke mer før justisministeren 16. januar skrev under utvisningsbrevet og ga én ukes frist på å forlate landet.

Syv dager før oppholdet gikk ut

— Min klient er nå hjemme i Kina. Jeg synes også det er merkelig at det går sju måneder uten at noe skjer, hvis min klient er så farlig for norske interesser. Det har formodningen mot seg, sier Grønås.

Kineseren hadde oppholdstillatelse i Norge til 31. januar. Han ble altså utvist sju dager før denne gikk ut.

PST er tause

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kunne i helga ikke si noe om utvisningssaken. Siden den er klausulert etter Lov om forebyggende sikkerhet, må øverste ledelse inn i bildet før kommentarer kan gis.

Dette ifølge PSTs kommunikasjonsrådgiver, Siv Alsén.

Dette er sikkerhetslovens formål: å legge forholdene til rette for effektivt å kunne motvirke trusler mot rikets selvstendighet og sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser,

Advokat Arild Humlen representerer den utviste professoren. Han hadde ikke anledning til å gi uttalelser lørdag.