Fastlege mister jobben og kanskje autorisasjonen

134 fastleger på Sørlandet ble innklaget for Norsk pasientskadeerstatning i perioden 2010-2013. Statens helsetilsyn vurderer nå om flere klager rundt denne fastlegens praksis er så alvorlige at hun bør miste legeautorisasjonen, eller bare får advarsel. Legeforeningen mener helsetilsynet bruker for lang tid i slike saker.

— Dette er en sjelden og alvorlig sak, sier avgått assisterende fylkeslege i Vest-Agder, Toril Hagerup-Jenssen, som behandlet saken før hun gikk av med pensjon.

Toril Hagerup-Jenssen

Dårlig journalføring, manglende oppfølging av pasienter og feilmedisinering er blant forholdene hun har fått kritikk for. Og tross mange forsøk viser hun ikke tegn til å endre praksisen til det bedre. Det viser en rekke dokumenter fra både fylkesmannen i Vest-Agder, Statens helsetilsyn og Kristiansand kommune. I tillegg har legen fått kritikk av mange pasienter på nettstedet Legelisten.no.

• Dette er en sjelden og alvorlig sak

Tilsynssaker

De første klagene mot fastlegen, som ifølge Legelisten.no har 1100 pasienter, kom i 2010. I løpet av det året måtte fylkesmannen i Vest-Agder behandle fire tilsynssaker mot henne, hvor hun ble kritisert for brudd på blant annet helsepersonelloven. To ganger forsøkte fylkesmannen å veilede henne gjennom tilsynsbesøk.Også i 2011 og 2012 var fastlegen i fylkeslegens kritiske søkelys. Hun førte journalen dårlig, skrev ut feil medisiner og fulgte ikke opp svar på prøver av pasientene.

I ett tilfelle hadde hun en kvinnelig pasient som hadde hatt utflod og blødninger i et halvt år, uten å henvise henne til gynekologisk undersøkelse. Det viste seg å være livmorkreft.

Følgende står i brevet fra fylkesmannen:

Flere klager

Også fra kommunen kommer det kritikk, og det gjelder hennes praksis som sykehjemslege.

Klagene kom både fra sykepleiere og pårørende til sykehjemsbeboerne. Representanter for kommunen hun jobber i tok kontakt med henne og hadde møter flere ganger for å få henne til å gjøre jobben bedre. Det hjalp imidlertid lite, viser brev fra kommunen.

Samarbeidet om hjemmeboende pasienter fungerte for dårlig. En gang måtte hjemmetjenesten skaffe ambulanse for en svært syk pasient fordi fastlegen ikke gjorde det. Hun nektet også å komme på sykebesøk til denne pasienten, selv om hjemmetjenesten ba om det.

To av de andre legene på legesenteret har også klaget på henne, både på dårlig samarbeid og «tvilsom medisinering».

Tjenesteleder i Kristiansand kommune skriver i en redegjørelse at det ble gjennomført et møte med henne for å forsøke å få til en praksis som «ikke går utover pasientene». Etter det møtet avsluttet kommunen og hun arbeidet med sykehjemspasientene fra januar 2013. ## Ikke lenger ansatt

I et brev til Statens helsetilsyn opplyser leder for Trekanten legesenter, Kirsten Sola, at legen ikke lenger er ansatt fra 1. desember i år.

Slik er oppsigelsen begrunnet: «På bakgrunn av vedvarende rot og avvik, dårlig kommunikasjon og da hun ikke har vist evne til endring.»

Fastlegen har ikke svart på gjentatte henvendelser om å gi tilsvar til saken. Hun har skaffet seg advokat i forbindelse med tilsynssaken; Georg Kvande. Han vil heller ikke kommentere saken.

— Ubegripelig at det skal ta så lang tid

I over ett år har kollegene ventet på helsetilsynets avgjørelse om den kritiserte fastlegen. Legeforeningen mener helsetilsynet bruker for lang tid.

— Det er veldig belastende for både pasienter, kolleger og legen selv. Hvis helsetilsynet for eksempelskulle trekke tilbake autorisasjonen, harhun jo praktisert i over ett år etter at alle fakta lå på bordet, sier Kirsten Sola, leder for Trekanten legesenter.

Hun sier det er nesten ubegripelig at det skal ta så lang tid, selv om hun har forståelse for at Helsetilsynet må gjøre en grundig jobb. Blant pasienter sprer ryktene seg, og presset på legesekretærene er veldig stort. Nå skal imidlertid fastlegen slutte ved senteret om kort tid, og det jobbes for å få inn en ny lege som skal overta fra nyttår, opplyser Sola.

Hun og de andre legene håper at ikke Fædrelandsvennens omtale av den kvinnelige fastlegen skal skade senteret.

Ett år

I oktober var det ett år siden tilsynssaken ble oversendt til Statens helsetilsyn, som skal vurdere hvilke konsekvenser fastlegens måte å praktisere på skal få.— Vi har krav på oss om at gjennomsnittelig saksbehandlingstid skal være seks måneder, opplyser kommunikasjonsdirektør i Statens helsetilsyn, Nina Vedholm.

Men hun legger til at noen saker er så komplekse at de krever lengre saksbehandlingstid.

— Vi har forståelse for at de involverte kan oppleve ventetiden som vanskelig, sier Vedholm.

For seint

President Hege Gjessing i Den norske legeforening mener det går for seint:

— Dagens saksbehandlingstid er for lang. Det er også en risiko for pasientsikkerheten ved at virksomheter eller helsepersonell som kan ha forårsaket feil eller skader, fortsetter som før i påvente av en avgjørelse, sier Gjessing.

Hun støtter oppfatningen av at det er en betydelig belastning for alle berørte parter når tilsynssaker pågår. For helsepersonell betyr den lange behandlingstiden at man blir stående i et vakuum, hvor både arbeidssituasjonen, behandlerrollen og forholdet til pasientene er uavklart.

— Er dagens tilsyns- og reaksjonsformer tilstrekkelige?

— Samfunnet trenger en tilsynsordning som kan «fange opp» og begrense skader. For eksempel enkeltindivider som ikke er skikket til å være helsepersonell, eller virksomheter som organiserer tilbudet på en uforsvarlig måte, sier Gjessing.

Åpenhet

Og legger til at det viktigste arbeidet skjer i helsetjenesten, altså der pasientbehandlingen skjer. Og for å skape kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten er åpenhet om feil en sentral forutsetning.

- Er det klokt at helsepersonellets navn og stilling offentliggjøres i postjournaler og dokumenter under og etter behandlingen av tilsynssaken?

— Vi mener det er viktig med åpenhet om feil som er skjedd og om prosessene i etterkant. Likefullt synes vi praksisen med at helsepersonells navn og stilling offentliggjøres før myndighetene har tatt stilling i sakene er uheldig. En risiko er at media nevner helsepersonell ved navn før hendelsesforløpet eller skyldspørsmålet er avklart. Dette kan igjen føre til en forhåndsdømming som motvirker åpenhetskulturen om feil og avvik, sier Gjessing.

Klaget på 134 fastleger

134 fastleger på Sørlandet ble innklaget for Norsk pasientskadeerstatning i perioden 2010-2013. Det viser tall Norsk pasientskadeerstatning (Npe) har skaffet Fædrelandsvennen.

— De aller fleste klagene gjelder fastleger, men det kan også gjelde noen få andre yrker innen kommunehelsetjenesten, opplyser Øydis Ulrikke Castberg, kommunikasjonssjef i Npe.Klagene kan gå på direkte feilbehandling, mangelfull eller feil diagnose eller informasjon.

Statistikken viser at antall klager ble mer enn tredoblet fra 2011 til 2012, fra 11 til 36 i Vest-Agder. I samme periode gikk antall klager ned fra 14 til ni i Aust-Agder. I 2013 mottok Npe 24 klager fra Vest-Agder og 17 fra Aust-Agder.

Men ikke alle som klager får medhold. I Aust-Agder fikk bare åtte klagere medhold, mens 36 fikk avslag i løpet av de fire årene. I Vest-Agder derimot fikk 21 medhold og 50 avslag.

Bare de som får medhold vil få erstatning i form av en økonomisk kompensasjon fra Npe. Størrelsen på erstatningen avgjøres av hva slags medisinske konsekvenser det har fått for pasienten, og hvilket inntektstap det eventuelt har ført til.