— Statsbudsjettet for UiA er det dårligste siden hvileskjærbudsjettet til Øystein Djupedal i 2007. Høyrefolk har snakket mye om kompetanseløft, men nå har det stoppet opp for regjeringen, sier universitetsdirektør Tor Aagedal.
Høyres medlem av utdanningskomiteen på Stortinget fra Vest-Agder, Norunn Tveiten Benestad, tilbakeviser at UiA kommer dårlig ut. Hun mener tvert i mot at satsingen på profesjonsutdanningene er en vekst. Dessuten viser hun det satses mye mer på forskning generelt, som gir UiA større midler enn før å søke på.
UiA får neste år effektiviseringskutt i rammen med over fem millioner kroner. Det kuttes også seks millioner (helårsvirkning) som følge av at utenlandske studenter heller skal betale studieavgift.
Her er kuttene Siv Jensen ikke snakker så høyt om
Samtidig får UiA fire nye stipendiatstillinger innenfor helse— og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning, 3,6 millioner kroner til utstyr til sykepleie- og ingeniørutdanningene og en million til UiAs senter for fremragende utdanning.
Elitesatsing
Til sammenlikning får de fire «gamle» universitetene, samt NMBU på Ås, øket sine bevilgninger med 70 til 100 millioner kroner for å spisse satsingen på forskning.
— Når dette er «elitesatsingen», blir det drøyt å hevde at regjeringen tar opp konkurransen med ledende fagmiljøer på verdensbasis, sier Aagedal, og fortsetter:
— Signalet denne prioriteringen sender er ikke bare lyden av musa som brølte. Det er også et signal til det departementalt nedsatte finansieringsutvalget om hvilke miljøer som departementet ønsker å satse på. Det er åpenbart ikke nye idéer og forskningsprosjekter ved de nye universitetene.
Dypt bekymret
Det er akkurat dette poenget som får seniorrådgiver ved UiA, og SV-politiker Alf Holmelid til å steile. Han er dypt bekymret for at regjeringen vil øke forskjellen mellom UiA og de tradisjonelle universitetene enda mer fremover.
— Det er så smalt tenkt ikke å satse på forskning og utvikling på de nye universitetene og på høyskolene. og for Agder er dette kjempealvorlig. Nå må landsdelen sikre at UiA ikke blir enda underfinansiert enn det er, sier Holmelid, som uttaler seg som SV-politiker.
Det har i flere år vært et tverrpolitisk landsdelskrav at UiA skulle finansieres likt som andre universiteter, og ikke som en høyskole.
— Vi fikk kjempekjeft av de borgerlige på Sørlandet da vår rødgrønne regjering ikke greide utliknet forskjellene i finansiering. Men hva skjer nå? For første gang øker forskjellen mellom UiA og de gamle universitetene. Har ikke Høyre og Frp på Agder noe som helst gjennomslag, spør Holmelid?
Satser på mellompartiene
Aagedal sier universitetsledelsen de kommende ukene vil jobbe mot Venstre og KrF i et forsøk på å tvinge fram endringer i statsbudsjettet som bedrer situasjonen for UiA.
- Godt budsjett
Vest-Agders medlem i Utdanningskomiteen på Stortinget, Norunn Tveiten Benestad (H) mener Universitets og høyskolesektoren har fått et godt budsjett.— For vårt universitet er der både gode og ikke fullt så gode budsjettposter. Det økes på stipendiater og utstyr, til profesjonsutdanningene, som UiA er store på. At det skal effektiviseres, gjelder alle, ikke bare UiA.
— Kunnskapsbudsjettet har en realvekst på 2,2 prosent og forskning på 4,2 prosent. Det kan ikke kalles dårlig, sier Tveiten Benestad.
— Men UiA sakker akterut i forhold til de gamle?
— Det er jeg ikke enig i. UiA nådde ikke opp på den ene bevilgningen om forskning, men det er mange andre budsjettposter om forskning som øker betydelig.
— Disse kan UiA søke om og kvalifisere seg for, akkurat som de andre universitetene. At en økt andel av midlene må konkurreres om, er bare positivt. Det krever at fokus og ambisjon skjerpes, sier Norunn Tveiten Benestad.
Hun avviser at statsbudsjettets prioritering av enkeltposter bør overtolkes i forhold til fremtidig finansieringsordning.