MANDAL: – Nei, jeg kunne ikke fortelle henne det. Det hadde ikke gått bra, sier Birkedal – sterkt preget av flere døgn i uvisse over hvordan det gikk med deres sønn Oddvar Birkedal som var fanget i Algerie.

Se videointervju øverst i saken.

Fædrelandsvennen besøkte søndag kveld ekteparet i leiligheten på Vestnes i Mandal. Karl har veldig lyst til å fortelle hvordan han føler det.

– Jeg har en sterk gudstro, jeg tror Han har en mening med alt. Og i disse dagene ba jeg og tenkte at Gud tok vare på vår sønn og at det ville gå godt, sier Karl.

FRI: Oddvar Birkedal tas hånd om etter at han har sluppet fri fra gisseltakerne. Foto: LOUAFI LARBI

– Vi er så veldig takknemlige for at det gikk bra til slutt. Det er Gud som har gitt meg ro i sinnet disse dagene, sier Birkedal.I 2. etasje i leiligheten sitter kona Magnhild (91) og ser "Tore på sporet". Hun er sterkt sykdomspreget, og Karl ville ikke belaste henne med de fryktelige nyhetene han fikk onsdag.

– Det var vårt barnebarn som ringte og sa hva som hadde skjedd. Det var så vondt! Jeg har aldri vært trygg på det landet, jeg likte ikke at han dro dit. Men du vet, jeg kunne jo ikke stoppe ham, sier Birkedal.

Knapt sovet

Han har knapt sovet disse døgnene, han har ligget og tenkt på sønnen. Han fryktet det verste for Oddvar.

– Han kunne jo komme i klørne på disse al-Qaida-folkene. Jeg tenkte på at han kunne komme ut for lidelser. Men ellers kunne vi jo ikke gjøre annet enn å overlate ham i Guds hånd, sier 88-åringen følelsesladet.

– Men jeg passer jo på kona da. Hun er avhengig av meg. Så jeg måtte late som ingenting sånn at hun ikke skulle merke noe, sier han stille.

Han sier at hun ikke merket noe, for han gjorde som han pleide å gjøre; laget mat, stelte henne og snakket som om ingenting hadde skjedd.

Så ikke nyhetene

Ekteparet ser alltid på Dagsrevyen sammen, men så lenge terrorsaken i Algerie har versert i nyhetene, har han sagt til kona at det er så mye fælt i verden at de ikke skulle se på nyhetene på en stund.

– Hun stolte på det vet du, så vi spilte heller et spill på kjøkkenbordet under nyhetene, smiler 88-åringen.

I stedet fulgte han med på tekst-tv i det stille når hun ikke merket noe.

Bønnering i USA

Han har en søster i USA som han holdt kontakt med og som visste hva som skjedde.

– Der dannet de bønnering for å be for Oddvar. Det var så godt å vite at jeg ikke ba alene for ham, sier Birkedal.

Så – lørdag morgen ved 9-tida ringte barnebarnet igjen. Uoffisielt hadde han da hørt at Oddvar var fri. Og utpå ettermiddag ble det offisielt, og Karl Birkedal ble igjen orientert.

– Da våget jeg å tro på det, og kunne fortelle kona om det. Da ble hun glad, smiler 88-åringen.

Så i romjula

Sist de så Oddvar var i romjula, da var han på besøk hos dem i Mandal. Grimstadmannen eier en gård i Lindesnes og hadde vært der og sett til den.

– Han reiste til Algerie 2. nyttårsdag og ringte derfra og sa han var kommet vel fram. Så skjedde dette, sier Birkedal hoderystende.

Han har ennå ikke hørt fra sønnen som nå er kommet til Norge.

– Han ringer tidsnok, det skal bli godt, sier Birkedal.

– Og kona da, har hun tilgitt deg?

– Hehe, ja, det har hun, humrer 88-åringen.