Beskjeden gjelder dem som tror det fortsatt er liv i Brekkestø etter at turistene har reist hjem.
Og litt liv er det fortsatt.
Vi møtte et tysk ektepar, vi så tre parkerte biler, vi klødde en katt og vi så en åpen hagedør.
Ellers intet levende å se, en solblank sensommers formiddag, i den gamle uthavna der det myldret av liv for bare et par uker siden.
Er det da ingen til å klippe plenene, male gjerdene, høste de bugnende plommetrærne eller pilke en torsk?
Følg Fædrelandsvennen på Facebook!
Vel og ille
— Jo da, vi er rundt 30 fastboende, sier Grethe Andersen.
— Er det deilig at turistene har reist?
— Det er fint når de kommer og bra når de drar.
Stort mer hadde ikke Andersen tid til å si.
For bofaste har fortsatt ting å gjøre, selv om alt nå virker stille, på stedet som har sitt navn etter bakke og båtnaust.
Vi traff Grethe Andersen på telefon etter endt besøk.
- Sehr schön
De eneste vi møtte i løpet av besøket, var et ektepar i bobil med tyske skilt.
De presenterte seg som Hermann und Bettina Grill, von Karlsruhe.
— Hvordan fant dere Brekkestø?
— In einer Broschüre.
— Hva synes dere om stedet?
— Sehr schön. Aber, wo können wir Wohnmobil parken?
Hvor de kunne parkere bobilen, visste ikke vi.
Ikke leste vi brosjyren heller, og vet derfor ikke om herr og fru Grill har fått med seg at før i tida myldret det av liv hele året i Brekkestø.
På 1800-tallet var det faktisk mest hektisk om vinteren.
I 1862, kan vi lese, lå 92 seilskuter i havna. De lå angivelig så tett at folk gikk tørrskodd mellom holmene og øyene.
Dessuten var de så mange at minst fem gjestgiverier og pensjonater hadde fulle hus.
Og sjøfolkene var bemidlede nok til at butikkene blomstret i så vel Kronometerhuset som Æblehaven, Steffensens hus og landhandelen, den som for lengst er fredet, og som åpnes igjen 19. juni.
Kunstnere
Dersom tyskerne leser Fædrelandsvennen, vil de også vite at kunstnere avløste sjøfolk i Brekkestø.
Christian Krogh bodde der i flere somrer og fant modeller til sine kjente loser.
Spor etter Gabriel Scotts opphold i Brekkestø, er synlige i både Kilden og Vindholmens Beskrivelse.
Nå vi først omtaler den slags, må også Nils Kjær nevnes.
Han gjorde det i alle fall selv i sine Brekkestøbreve.