KRISTIANSAND: — Dette er en sak som har pågått i mange år. Vi har ønsket å lage en liten bystrand i Randesund, noe som mangler i dette området i dag. Nå har vi fått til en løsning vi tror folk vil sette pris på, sier parksjef Svein Ole Breland i Kristiansand kommune til Fædrelandsvennen.

Det er langt mer enn noen lass sand som skal til for å forvandle området ved båthavna innerst i Fidjekilen til et friluftsparadis. Så har også dialogen med grunneierne pågått i 25 år.

Prosjektet har en kostnadsramme på ti millioner kroner, og regningen splittes mellom kommunen og Staten ved Miljødirektoratet.

60 meter lang

Det er fremforhandlet avtale om at de to enkle hyttene på Trandleholmen innløses for 5,5 millioner kroner, og rives. Dermed endrer den vesle holmen utenfor båthavna karakter fra privat til friområde.

NETT-Kart-580-pix.jpg

Mellom holmen og fastlandet bygges en 60 meter lang molo der folk kan spasere over. Deretter kan de brette ut strandmadrassen på en stor, åpen plen med sandstrand som anlegges på sørsiden av moloen. Det blir også anlagt 40 p-plasser til friområdet. Reguleringsplanen for det nye friområdet ble vedtatt allerede i 1990, da båthavna ble etablert.

— Det var en kraftig konflikt mellom plan- og bygningsetaten og den tidligere grunneieren, som endte med brudd i forhandlingene. Siden har det vært vedvarende diplomati før vi fikk prosessen på skinner igjen, forklarer juridisk konsulent Jon Holt i Kristiansand Eiendom.

I mellomtiden har stadig nye boligområder reist seg rundt Dvergsnes og Fidjeåsen. I perioden 1994 til 2013 økte antall innbyggere i Randesund med rundt 53 prosent, til 12.000. Til sammenligning var befolkningsveksten i hele Kristiansand på 24,5 prosent.

- Økende behov

— Det bygges veldig mye her ute, så behovet er bare økende. Å komme ned til sjøen i dag er ikke lett, enten så hindres man av båter eller hytter og hus i strandsonen, forklarer leder Bjørn Erik Eskedal i Fidjeåsen velforening.

I dag må bydelens barnefamilier ta bilen til Dvergsnestangen eller de to strendene på Søm for å få sand mellom tærne.

Også Tømmerstø velforening har engasjert seg for ny badestrand, mens Dvergsnes og Fidjekilen velforening har uttrykt bekymring for naturmangfold og vannkvalitet i fjorden. Til dette svarer kommunen at flere konsulentrapporter påpeker liten fare.

Parksjef Svein Ole Breland foran bukta som blir forvandlet med ny sandstrand på rundt 60 meter. Trandleholmen i bakgrunnen til høyre er sikret for allmennheten, inkludert to hytter. Over sundet skal det bygges en molo slik at holmen blir landfast. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Eiendommen har vært på Timenes-familiens hender i et par mannsaldrer. De eier også båthavnen, som de leier ut til en privat driver. Denne utvides med 60 plasser nord for den nye moloen, slik at havna kan romme 230 båter. — Jeg tror dette blir et fint område, til slutt. Jeg håper jo det blir et løft for hele Randesund, uttaler dagens grunneier Jon Morten Timenes, som signerer kontrakten med kommunen over sommeren, før bystyret kan godkjenne planen.

Parksjefen håper den nye stranda står ferdig til neste badesesong.

— Vi ønsker å gå i gang med jobben så fort som mulig, bekrefter Svein Ole Breland.

Måtte vike for ternekoloni

Sandstranda er redusert med 10-15 meter i lengde for å unngå konflikt med en koloni makrellterner, som bor på en liten holme øst for stranda.

— Vi har måttet redusere litt, men en stor og fin bydelsstrand skal det bli likevel, det er helt udiskutabelt, sier Jon Holt i Kristiansand Eiendom.

Norsk Zoologisk Forening og Naturvernforbundet har ment at lokaliseringen er feil fordi «hensynet til en nasjonalt truet art, makrellterne, må gå foran opparbeidelse av en lokal badestrand», heter det i deres høringsuttalelser.

Agder Naturmuseum har etter forespørsel gitt kommunen sin naturfaglige begrunnelse på hvorfor en sone på seks til ti meter rundt terneholmen bør holdes fri for badeløver:

«Dersom makrellternene etablerer hekking, ligger badestranda så nærme at det lett medfører at ternene «går til angrep» mot fredsforstyrrerne», konkluderer museet.

Kommunen forplikter seg til å overvåke situasjonen for ternekolonien i fem år etter at tiltaket er utført.