Det mener Vest-Agders fylkesmann Ann Kristin Olsen som nå retter søkelyset mot en kriseberedskap hun selv har ansvar for å samordne på fylkesplan, men som er så fragmentert at hun tviler på at den vil fungere i en virkelig alvorlig situasjon.
Vår fragmenterte beredskapshverdag
— Et system med mer enn 400 kommuner, 27 politidistrikter, ca 70 nødmelde-etater og mer enn 300 brannvesen skriker etter opprydning, skriver hun i en kronikk i Fædrelandsvennen i dag.Kraftsalven fyrte hun også av på Agder-fylkenes felles fylkesberedskapsrådsmøte i forrige uke:
«Svanesang»
— Da jeg skrev innlegget til møtet, trodde jeg at jeg skulle gå av som fylkesmann 1. april, og det var ment som en «svanesang» der jeg oppsummerte mine erfaringer, sier Olsen til Fædrelandsvennen.
Etter at kommunalminister Jan Tore Sanner nå har bestemt at Agder skal få felles fylkesmann sammen, blir Olsen sittende til en felles fylkestopp er på plass. Men hun kaster gjerne en brannfakkel over dagens kriseberedskap:
— De mindre krisene klarer vi å håndtere ganske godt. Det er de store, komplekse krisene som involverer mange etater på tvers av ulike geografiske distrikter vi vil få problemer med å takle på grunn av manglende oversikt, sier Olsen.
Alvorlig kritikk
I kronikken viser hun også til Gjørv-kommisjonen som påpekte at mangelen på helhet og oversikt 22. juli 2011 fikk uheldige følger, og at flere etater har fått alvorlig kritikk etter større hendelser.
På Sørlandet har vi til nå sluppet unna de aller største katastrofene, men Olsen ser de kan bli vanskelige å takle om de kommer:
— Ved en krise som rammer tre fylker, vil veivesenets folk for eksempel måtte møte i tre ulike fylkesberedskapsråd samtidig. Og i Vest-Agders fylkesberedskapsråd sitter det ni personer som også har ansvar for flere fylker, for eksempel politiet. En komplisert krise med et langvarig forløp, vil være svært vanskelig å håndtere, mener fylkesmannen.
Les kronikken i sin helhet her
Større enheter
- Vil en kommunereform med færre og større enheter kunne bøte på noe av dette?
— Dersom vi også får administrative grenser som sammenfaller med de geografiske, vil det nok hjelpe noe hvis vi får større enheter. I tillegg tror jeg også den varslede politireformen vil være et skritt i riktig retning.
Som fylkesmann skal Ann Kristin Olsen ha ansvar for samordning av beredskapen. men har ikke klart å finne ut hva sentrale myndigheter egentlig legger i begrepet «samordning». Hun synes også det er frustrerende å måtte rapportere parallelt til ulike departementer og direktorater fordi heller ikke de sentrale nivåene er samordnet.
— Jeg har ikke fasitsvar på hva som bør gjøres, men jeg vet jo at mange ser problemene og har beredskap på den politiske dagsorden, sier Olsen.
- Og nå setter du en ekstra vekkerklokke på ringing?
— Ja, jeg håper det!
Venter på politireformen
— Jeg regner med at Stortinget vil bruke mye av det neste halve året på å diskutere hvordan vi kan få en bedre samordning av miljøer som er robuste nok til å takle de store hendelser på en bedre måte enn tidligere.
Det sier nestleder av Stortingets justiskomité, Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Han venter utålmodig på at justis- og beredskapsdepartementet skal legge fram en stortingsmelding om det nye Politi-Norge, ettersom det nå er gått halvannet år siden Politianalysen var klar. Der blir det blant annet foreslått å kutte antall politidistrikter fra 27 til seks.
— Jeg regner med at vi får den rett over nyttår, slik at vi får en avklaring før sommeren, sier Ropstad.
— I tillegg til politiet, vil det også med at det vil skje noe med brannberedskapen gjennom omorganisering av 110-sentralene.
— Dette vil ikke løse alle problemene Ann Kristin Olsen tar opp, men vil være svar på en del av den kritikken som ble reist i Gjørv-kommisjonens rapport, mener han.