LYNGDAL: Mens privateide Kristen videregående skole (KVS) Lyngdal, tidligere Lyngdal jordbruksskole, får offentlige tilskudd på 99.000 kroner årlig per elev på naturbrukslinja, får offentligeide Søgne videregående skole om lag 87.000 kroner per elev på tilsvarende linje.— Av og til blir jeg jo litt misunnelig på skolen i Lyngdal, selv om jeg selvsagt unner dem beløpet de får. Rent prinsipielt mener jeg at det ikke skal være mer gunstig økonomisk å drive privat enn offentlig, snarere tvert imot, sier rektor Mardon Jørgensen ved Søgne videregående skole til Fædrelandsvennen.Hans kollega ved den private KVS Lyngdal, Leidulv Nesgård, er langt på vei enig.- Det er dårlig gjort av Vest-Agder fylkeskommune å ikke bevilge mer penger til en så kostbar linje, mener Nesgård, som selv får det han trenger fra staten.Beløpet den privateide skolen i Lyngdal får, er beregnet ut fra hvor mye hver enkelt naturbrukselev koster å ha i drift. Satsene er fra 1999, og er på 115.000 kroner. Av dette får en privatskole 85 prosent fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. De offentlige skolene får tildelt penger fra fylkeskommunens budsjetter hvor man ikke tar hensyn til privatskolesatsene. For Søgnes del betyr det cirka 87.000 kroner for hver av de 75 elevene for å drive naturbrukslinja. I tillegg kommer bevilgninger til for eksempel strømutgifter og investeringer i bygg.Læreplanene
— Tallene er ikke helt enkle å sammenlikne, men det er uansett ingen tvil om at vi ligger dårligere an enn privatskolene. Og når det gjelder investeringer, er vi vel ikke akkurat tilgodesett med de siste årene. Likevel får vi gjennomført undervisningen på forsvarlig måte i henhold til læreplanene, og jeg tror ikke elevene merker noen forskjell. Det viser også resultatene elevene har vist. Det det derimot skorter på for vår del, er at vi ikke får anledning til å foreta de investeringene som ofte trengs i dette faget. På lengre sikt kan vi derfor komme på etterskudd når det gjelder utstyr og bygninger, og det er selvsagt uheldig, forklarer Mardon Jørgensen.Tross skjevheten det er i offentlige tilskudd, mener Søgne-rektoren det har vært en utjevning de siste årene.- Vi har fått mer forståelse for dette nå enn tidligere. Derfor er det også lettere å få endene til å møtes nå, selv om det fortsatt er tøft, sier Jørgensen, som beundrer skolen i Lyngdal, hvor han tidligere har vært lærer. De to skolene samarbeider om flere ting i naturbruksfaget.Rektor Leidulv Nesgård ved KVS Lyngdal er ikke i tvil om at tilskuddet minst bør være på så mye som 99.000 kroner, som den privateide skolen får tildelt.Kontrollert
— Vår skole må drive ut fra en gitt fagplan. Ettersom vi er privatdrevet, blir vi jevnlig kontrollert i forhold til lovverket. Da er det viktig at vi både følger fagplanene og har tilfredsstillende utstyr, forklarer Nesgård.Styret ved den kristne videregående privatskolen i Lyngdal har gått inn for å også starte opp skogskulen i Bygland igjen fra neste skoleår. Aust-Agder fylkeskommune måtte på grunn av elevmangel legge ned denne i fjor høst. Det blir opp til Indremisjonsforbundet og dets styre å ta endelig stilling til saken førstkommende helg.FAKTAStudieretningen naturbruk omfatter alt fra fisking, jakt og fangst til jordbruk, skogbruk, hagebruk, melkeproduksjon, slaktegrisproduksjon med mer.Søgne videregående skole og Kristen videregående skole (KVS) Lyngdal, tidligere Lyngdal jordbruksskole, er de to skolene i Vest-Agder som har denne studieretningen.På skolen i Søgne er det i alt 140 elever, 75 av dem går på naturbrukslinja. Ved KVS Lyngdal går 121 av de 158 elevene på naturbrukslinja.