KRISTIANSAND: Slik beskrev mor til Viggo Kristiansen sin 21 år gamle draps— og overgrepstiltalte sønn i Kristiansand byrett i går.Hun tegnet et portrett av en taper, og leverte et sterkt vitnesbyrd om en familie som havnet på oppløsningens rand, på grunn av minsteguttens mistilpasning og herjinger.- Han kunne hive kniven i veggen og i gulvet i raseri. Ingenting skulle gå ham imot, fortalte den 50 år gamle moren med stø stemme i går. Foreldrene kjempet både med sønnen og med et hjelpeapparat som ifølge moren, var vanskelig å få i tale.- Det var et helvete, sa moren.Mammadalt

Viggo Kristiansen gløttet forventningsfullt opp da moren entret rettssal 1 i Kristiansand tinghus presis klokken 13.50 i går. Da hadde etterforskningsleder i Kripos, Asbjørn Hansen, allerede gjennomgått rekonstruksjonen av de groteske voldtektene og drapene i Baneheia som Kristiansen er tiltalt for sammen med sin kamerat.Moren begynte sin beretning med å fortelle at Viggo er yngst i en søskenflokk på tre gutter. Hun sa at guttene var sammensveiset og stort sett hadde et greit forhold i oppveksten.- Viggo var mammadalten, men allerede i trassalderen hadde han sine raserianfall, fortalte hun.I en periode før skolealder var Viggo nesten den eneste i nærmiljøet som ikke gikk i barnehage. Betjeningen i barnehagen hadde merket seg en sint, liten gutt som sto utenfor og sparket i gjerdet. Men da han kom på innsiden av gjerdet endret dette seg, ifølge moren.- Da han begynte i barnehagen var han en engel. Betjeningen skjønte ikke at det var samme gutten, sa moren.I barneskolen gikk det stort sett greit med Viggo Kristiansen, men han hadde vanskelig for å henge med i fagene, han var urolig i kroppen og kom på kant med enkelte mannlige lærere. På grunn av at han var så liten ble han fort puffet vekk av sine medelever, men han tok igjen med å kjefte og smelle.Det kom meldinger fra skolen om at han var et uromoment, og hjemme strevde foreldrene med å få ham til å gjøre leksene.- Vi hadde en tøff kamp, og i dag føler jeg nok at noen allerede da skulle tatt tak i dette, sa moren i retten.Skar helt ut

Det skulle gå fra ille til enda verre. På ungdomsskolen forsterket problemene seg. Han kom fullstendig på kant med sine omgivelser. Han ble mobbet, og andre elever moret seg med å henge Viggo Kristiansen opp på en knagg på veggen. Der kunne han bli hengende.I 8. klasse droppet han mer eller mindre ut av skolen. Han forsøkte å skjule det overfor foreldrene, og det skulle gå nesten et halvt år før de oppdaget det. Pedagogisk/psykologisk tjeneste ble koblet inn, men Viggo Kristiansen var vanskelig å få i tale.Han gjemte seg bort i sin egen verden. Han var ute om nettene, gikk ikke på skole, og gjemte seg da barnevernet kom på besøk.- Det var vi som tilkalte barnevernet, men Viggo stakk av og lå i buskene. I stedet måtte vi snakke med dem, fortalte moren. Det kommunale hjelpeapparatet hadde imidlertid lite å by på, skal vi tro henne. Viggo fikk tilbud om psykolog, men Viggo ville ikke ha noe hjelp, og dukket ikke opp til avtalte timer.Endelig hjelp

Ifølge Viggo Kristiansens mor var det først da fylkeshelsetjenesten kom inn i bildet at noe skjedde. Han fikk en støttekontakt som han likte svært godt, og hadde samtaler med en psykolog som klarte å takle ham ved å sette grenser. Han ble etter hvert innlagt på VAS til undersøkelse og observasjon.- Vi skjønte at noe måtte være galt med Viggo. Han fikk raserianfall hvor han forandret seg totalt, ansiktet ble fordreid og øynene var kullsvarte. Da han kom til seg selv igjen hadde han det grusomt. Han angret og bad om unnskyldning, sa moren.Gutten fikk diagnosen ADHD, populært betegnet som hyperaktivitet, og fikk medisiner og oppfølging. Han kom inn på institusjonsskolen og var i en kort periode i slutten av 1994 innlagt på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling på sykehuset.- Vi var desperate og trengte et pusterom, fortalte moren. hun la til at Viggo ble roligere og fungerte bedre. Det var den hjelpen som skulle til forklarte mor. Hun sa at nabolaget ble informert om Viggos diagnose, slik at de skulle få vite at det var noe galt med ham, og at han ikke bare var en «jævelunge.»Men i virkeligheten var ikke alt som det skulle. I denne perioden, mens han var til behandling, begynte Viggo Kristiansen på det som skulle bli flere grove seksuelle overgrep mot ei lita jente i nærmiljøet. Men de voksne, foreldrene inkludert, oppdaget ikke det som skjedde i skjul.Sjokket

Viggo Kristiansen nærmet seg 18 år og gled ut av behandlingsapparatet. Han sluttet i en spesialklasse på videregående skole og begynte i ulønnet arbeidstrening i renovasjonsvesenet i Kristiansand kommune. Han kjørte med avfallsbilen og utførte pliktoppfyllende de jobbene han ble satt til.- Dette var noe han taklet. Viggo ble en helt annen gutt, forklarte moren til en lydhør forsamling i byretten. Noen meter unna satt Viggo med blikket ned i bordplaten og med venstrehånden opp foran ansiktet.Men bak hånda smilte den drapstiltalte Kristiansen litt hver gang moren sa noe han kjente igjen.Onsdag 13. september 2000 er en dag ekteparet Kristiansen aldri kommer til å glemme. Det var dagen da politiet plutselig troppet opp og fortalte at sønnen deres var blitt arrestert. Moren fikk beskjeden mens hun var på jobb, og i full fart bar det ned på Hotell Norge hvor de skulle være mens politiet ransaket huset deres. Dagen etter rømte de på hytta i nabofylket.Moren forteller at hun ikke fattet innholdet i det budskapet politiet kom med, at sønnen deres var arrestert og siktet for barnedrapene i Baneheia.- Jeg hadde ikke noe tro på det i det hele tatt. Jeg fikk det bare ikke til å stemme, sa moren, som beskrev den dagen som forferdelig tung.- Jeg satte i gang en tåreflom, sa hun.