Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

EVJE OG HORNNES: Den 31 år gamle stortingsrepresentanten har på få år blitt en av KrFs frontfigurer nasjonalt. Nå ferierer han i barndomshjemmet på Moisund.

Der har han vokst opp med en far som har vært ordfører i Evje og Hornnes siden 1999, og lært følgende: Du må ha makt hvis du vil oppnå noe i politikken.

Stortinget kan være en stor egotripp.

Var positiv til Frp

— Jeg var av dem som ar positiv til å gå i regjering med Frp i 2013. I ettertid ser jeg at den regjeringen trolig ville brutt sammen på flyktningstrømmen i fjor. Vi har en flott posisjon nå som samarbeidsparti, men KrF må i regjering, forteller Ropstad.

- Med Frp?

— Det er ikke naturlig lenger. Høyre, KrF og Venstre er naturlig.

- Nei, sier Frp da?

Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

Åpner for Ap— Da må de forholde seg til at vi kan velge Ap. Jeg mener KrF godt kan regjere sammen med Ap. Vi er et sentrumsparti. Det viktige er å komme inn i regjering slik at vi får gjennomført KrF-politikk.

- Du har en statsråd i magen?

— En statsminister kanskje ...(Latter). Jeg ble politisk bevisst grunnet fattigdommen i verden, jeg har studert juss. Det er klart at det hadde vært spennende å være bistandsminister eller justisminister, men det viktige er politiske resultater og at samfunnet utvikler seg slik vi ønsker.

Ropstad forteller da han som 19-åring møtte en annen 19-åring i Afrika. Afrikaneren ville bli lege eller advokat.

— Jeg spurte hvor langt han hadde kommet på skole. Svaret var at han ennå ikke hadde begynt på folkeskolen. Det gjorde dypt inntrykk.

Det møtet har styrt mye av Ropstads politiske engasjement. Det er langt til Afrika fra mammas hardangerlefser og kaffekanne på verandaen på Moisund, med utsikt over elva hvor han tjente tusenvis som ørretfisker i barneårene.

Det er langt til flyktningstrømmene ute i verden også. Under 1500 asylsøkere og flyktninger er kommer til Norge så langt i år, færre enn det kom i uka i fjor høst.

Da ringte pappa

— Det moralske paradokset er at når færre kommer, er det flere som sitter fast i nød og elendighet. Vi hjelper færre, sier Kjell Ingolf Ropstad.

Da flyktningstrømmen var på det største, Frp på det hardeste og KrF på det mykeste i fjor høst, ringte telefonen hjemmefra. Det var pappa Bjørn Ropstad:

"Dette er en folkevandring, Kjell Ingolf! Dere må snu og stramme inn!"

— Han er en veldig god rådgiver. Som lokalpolitiker merker pappa ofte hva som rører seg blant folk før vi i stortingsbobla gjør det, sier Kjell Ingolf Ropstad.

Han har ti års erfaring fra «bobla», er glad i medieoppmerksomhet og har elgjakt som hobby. Selv om han er opptatt av de som lider i verden, er Kjell Ingolf vandt til å sette seg selv først.

Grugleder seg til å bli far

26. september har kona termin. Da skal det komme en datter.

— Jeg grugleder meg. Det blir fantastisk, men jeg må lære meg å si nei på en ny måte. Jeg må rett og slett roe ned. Stortinget kan være en stor egotripp, sier han.

- «Trøsten» er at det kan bli en kortvarig tidsklemme, du sitter på et svært utsatt utjevningsmandat?

— Ryker jeg ut, så ryker jeg ut. Kona og jeg har snakket om å bo utenlands noen år. Ting pleier å ordne seg, sier Ropstad.

Kommunegrenser

Han snakker fint om sitt tette og nære forhold til partileder Knut Arild Hareide, men er enig i at han selv kanskje er noe mer konservativ.

— Det var ikke naturlig for meg å gå i Pride-tog.

Ropstad sier han er i prosess rundt hva KrF skal mene om ekteskapet i valgkampen neste år. Han vil heller snakke om en annen stridssak, kommunegrenser:

— Jeg står på frivillighetslinjen vi har vedtatt, men vi bør endre programmet. Stortinget bør ta jobben med å innføre nye kommunegrenser i Norge. Ellers kommer vi ikke videre, sier han.

Det høres nesten ut som faren har vært ute med råd igjen...