LILLESAND: — Å lede Lillesand senter mot gigantene i Sørlandsparken må være som Davids kamp mot Goliat?
— Mange vil kanskje si det og det er kanskje det også. Men vi skal være et lokalt senter og et varmt og hyggelig møtepunkt. Jeg tror Sørlandsparken blir for stort for mange. Flere mindre sentre er i sterkt vekst.
Nekter å dø
— Hvorfor kan du få nytt liv i senteret?
— Tror jeg er en god koordinator. Men samarbeid er nøkkelen for å lykkes. Samarbeid med leietaker, eiere og ikke minst kundene.
— Dette er senteret som nekter å dø?
— Da jeg begynte for halvannet år siden lå senteret nærmest med brukket rygg, men med et stort potensial. Nå er det veldig inspirerende med nyåpninger og utvidelsesplaner.
God som selger
— Din bakgrunn?
— Har mastergrad i utviklingsledelse og administrasjon, har jobbet mye med butikk og handel, har vært butikksjef og regionsjef i en kleskjede og jeg har jobbet tre år i Mongolia med utvikling av små og mellomstore butikkonsepter innen ullvare.
— Hva skulle du bli?
— Tror jeg skulle bli ganske mye. Både journalist og politiker. Jeg var aktiv i Kristiansand ungdomsråd og drev ungdomsavisa Slagd på Samsen i Kristiansand. Men så fant jeg ut at jeg var ganske flink med salg.
Glad i mat og reiser
— Andre interesser?
— Jeg er veldig glad i å lage mat og ha gode venner på besøk. Lager gjerne tapas. Dessuten liker jeg å ta bilder og sysle med scrapbooking.
— Liker du å reise?
— Veldig. Vi bodde tre år i Asia og reiste veldig mye der. Men jeg reiser fortsatt. Siste tur var tre uker til Mongolia. Vi tok den transsibirske jernbanen til Russland. Vi reiste innover i Sibir med tog, bil og tok båt til ei øy som heter Olkhon. Jeg liker å dra til steder uten moderne infrastruktur.
— Ditt beste barndomsminne?
— Da vi dro ut i skogen for å hente juletre og kom hjem til middag i varmen hos mormor på Leland i Sør-Audnedal.
— Er du et foreningsmenneske?
— Jeg er med i bydelsarbeidet til Frikirken på Gimlekollen. Sitter i styret og har i tillegg ansvar for barneaktiviteter på søndagssamlingene.