KRISTIANSAND: Fylkespartiet jobber for en rekke forandringer innenfor dagens barnevern. Et av forslagene er å forandre barneloven slik at foreldre ikke lenger kan nekte barnevernet å gi hjelp til barna.

— I dag er det slik at barnevernet kan tilby hjelp til familier de mener trenger det, men så sier foreldrene nei. Da er det ingen ting de kan gjøre. Både barnehager og skoler uttrykker stor frustrasjon over at det er slik, sier Anne Grønsund.

Hun har ledet arbeidet med å lage Vest-Agder Arbeiderpartis forslag til forandringer i barnevernet.

Skal bestemme

I forslag til ny barnvernelov, heter det at barna i større grad skal bli hørt. Arbeiderpartiet i Vest-Agder vil gå enda lenger.

— Barn skal ha en god barndom og ikke være prisgitt foreldrene. Foreldrenes rettigheter står sterkt, men noen ganger hindrer de at barna får hjelp, selv om foreldrene har utfordringer, sier stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande.

Han kommer til å jobbe på Stortinget for å få gjennom forslaget fra Vest-Agder Arbeiderparti.

— Hvor synes dere grensen skal gå for foreldres rettigheter?

— Vi må først og fremst fokusere på barnas rett til å bli sett og hørt. Der vi i dag ser erstatningssaker om svikt i barndommen, vil vi i fremtiden se søksmål mot et hjelpeapparat som ikke var der, sier Arild Stokkan-Grande.

Og legger til:

— I noen tilfeller der det er konflikt, skal det være tydelig hva som er gjeldende, og det er barnas beste.

Store forandringer

Barnevern kan raskt bli et viktig tema både på Arbeiderpartiets landsmøte og i partiets arbeid med nytt program. Fylkeslaget i Vest-Agder vil blant annet omorganisere barnevernet, styrke barnevernet lokalt og innføre sterke begrensinger på private tjenester innen sektoren.

— Barnevern kommer til å bli et viktig tema fremover. En trygg barndom vil løse mange andre utfordringer vi står overfor som helseproblemer og uføreproblemer. Så det er helt avgjørende å lykkes på dette området, sier Arild Stokkan-Grande.

De har allerede laget et forslag til landsmøtet om at private barnevernsinstitusjoner ikke skal kunne ta utbytte, og at de ikke skal utgjøre mer enn 40 prosent av tiltaksplassene.

— Med dagens ordning blir fokuset å kunne oppbevare barn for så lite penger som mulig. Det blir et helt feil fokus, sier Anne Grønsund.

De tror det kan bli strid internt om forslaget, siden enkelte vil mene at slike tjenester må utlyses av hensyn til EØS-reglene om fri konkurranse.

— EØS-avtalen slår fast at kjerneoppgaver innen omsorg ikke trenger å konkurranseutsettes. Jeg tror vi med dagens ordning går lenger enn det EØS-avtalen krever, sier Arild Stokkan-Grande.

Levekår

Anne Grønsund har selv bakgrunn fra barnevernet og tror det er fullt mulig for barnevernet å hjelpe barn som trenger det, selv om foreldrene sier nei.

— Det er ikke ukjent for barnevernet å jobbe i motstand. Dette handler mye om at barnevernet trenger den rette kompetansen, sier Grønsund.

Hun tror også at når barnevernet først får mulighet til å gi hjelp, vil foreldrene akseptere det.

— Når barnevernet når fram og får vist at det de gjør hjelper barna, så kan en fastlåst situasjon snu seg, sier Arild Stokkan-Grande.