KRISTIANSAND: Det er over to måneder siden Øverås og Hansen fikk mistanke om at Øverås søster var utsatt for tyveri. Søsteren lider av en sykdom som gjør henne helt avhengig av hjelp tre ganger i døgnet. Hun er alltid inne, kan ikke komme seg ut på egenhånd med mindre venner eller pårørende tar henne med ut.
Forsvunnet
— Hun kan ikke bruke penger selv. Men hun hadde kontanter liggende i en pung på stuebordet for å betale for fotpleie. En dag oppdaget vi at det var forsvunnet flere hundre kroner fra pungen. Derfor begynte vi å føre logg over hvor mye penger som skulle være hos henne, forteller Hansen.
I løpet av ganske kort tid kunne de dokumentere at det var forsvunnet flere 100 kroners-sedler, et gavekort på blomster samt at de hadde mistanke om at det var forsvunnet sigaretter. Hansen tok kontakt med sonelederen i kommunen, som avviste henne kontant.
Alvorlig anklage
— Det første hun sa var ”ingen av mine ansatte stjeler”, og deretter at dette var en alvorlig anklage, som om vi gjorde noe galt med å melde fra. Sonelederen mente det måtte være familie eller pårørende som hadde tatt penger, sier Hansen.
Hun hadde naturligvis allerede sjekket om det kunne være tilfelle, og den muligheten var overhodet ikke sannsynlig.
Motløs
Sonelederen kom heller ikke med noe forslag om å forsøke å kontrollere hjemmehjelperne som besøker den syke kvinnen, og Hansen ble så motløs av sonelederens reaksjon at hun bare lot saken ligge.
Men da Fædrelandsvennens reportasje om to hjemmehjelpere som stjal fra en 86 år gammel kvinne kom, ble Hansen og samboeren kontaktet av enhetsleder Yngvar Rypestøl i Kristiansand kommune. Han hadde fått i oppdrag å sjekke om de to kvinnene kunne ha stjålet fra andre, og hadde kommet over meldingen fra Hansen. Det viser seg da at den ene eller begge de sparkede hjemmehjelperne også kan ha stjålet fra søsteren til Kurt Øverås. Saken er ikke ferdig undersøkt, men begge de sparkede hjemmehjelperne jobbet for Øverås søster.
Først og fremst er de to rystet over at noen i det hele tatt kan få seg til å stjele fra et hjelpeløst menneske, men hun synes også måten sonelederen håndterte situasjonen på var kritikkverdig.
— Da vi hadde bevis for tyveriene, mente jeg det var riktig å melde fra til kommunen, både av hensyn til kvinnen og for å få satt en stopper for ulovlighetene. Jeg følte at vi ikke ble tatt på alvor, tvert i mot. Nå viser det seg altså at vi hadde rett, sier hun.
Begge to legger vekt på å få fram at de fleste hjemmehjelpere er flinke og ærlige mennesker, men at det må være viktig for kommunen å ha prosedyrer for hvordan familie eller pårørende blir møtt når de melder mistanke om tyveri.
— Jeg tror ikke de to som er tatt, er de to eneste blant alle hjemmehjelperne, sier Kurt Øverås.
- Må bare beklage
Fungerende helse- og sosialdirektør Tove Merethe Næss beklager opplevelsen Bjørg Marit Hansen og Kurt Øverås har hatt
- Jeg må bare beklage det de opplevde, dette er ikke hyggelig og slikt skal ikke forekomme, sier Næss.
På grunn av ferieavvikling har hun ikke fått kontakt med de involverte fra kommunens side, og kan derfor heller ikke si noe om hvorvidt det ble satt i gang undersøkelser av tyverimistanken fra Hansen og Øverås.
— Hva er prosedyren når pårørende melder om tyverimistanke?
— Når dette blir meldt skal det gjøres en større undersøkelse for å bringe på det rene om noe galt er skjedd. Og vi tilbakebetaler når vi finner ut hva som er forsvunnet, sier Næss.
— Fins det en skriftlig prosedyre for hvordan kommunens ansatte skal gå fram ved melding om tyverimistanke?
— Det vet jeg rett og slett heller ikke, ettersom den ansvarlige for det er på ferie, sier Næss.