I et knallrødt kunstnerverksted på Odderøya I Kristiansand har smykkedesigner Camilla Prytz (40) etablert det nye verkstedet sitt, etter mange år i Oslo og Stavern. I ti år har hun drømt om å flytte til byen som sjarmerte henne ved første besøk.
— Kristiansand er det vakreste stedet i Norge, det er vel alle enige om, sier Camilla Prytz spørrende.
Men er det stor nok for en profilert glasskunstner fra Oslo?
— Ja, helt klart. Og etter at jeg kom hit har det blitt enda mer spennende her. Det er mange bra kunst- og kulturkrefter her, og byen har mange gode unge ildsjeler.
Glasskunstneren arbeider mest med sine unike smykker i glass, sølv og emalje. 40-åringen har flere permanente gallerier i Norge, dessuten selges smykkene hennes i 60 butikker i Norge, Tyskland og USA. Hun har hatt over 50 utstillinger i norske kunstgallerier og har i tillegg utsmykket sykehus, hoteller og skoler.
De siste årene har hun gjort braksuksess med sine karakteristiske glass- og sølvsmykker som har prydet halsgroper og håndledd på både nasjonale og internasjonale kjendiser. Sangeren Rihanna, skuespillerne Drew Barrymore, Olsen-tvillingene og Billy Bob Thornton er noen av dem som elsker smykkene til Camilla Prytz. Norske kjendiser som Tone Damli Aaberge, Lene Nystrøm, Morten Harket og Jenny Skavlan er også på kundelisten.
Det var fiskesmykket som Märtha Louise og Ari Behn bar på de offisielle bildene da de fikk sitt første barn, Maud Angelica, som snudde tilværelsen opp ned for smykkekunstneren. Etter at Ari begynte å snakke om smykket og fisken som symbolet på livet, begynte folk å overnatte utenfor verkstedet hennes i Oslo.
— Det var helt vanvittig hvilken effekt det hadde. Jeg tror minst jeg har laget 10.000 fisker det siste tiåret. Alle fiskene er laget en og en for hånd, og hvis jeg blir husket for noe her i livet, så er det antakeligvis for dem, sier Prytz.
Det er ikke bare tilfeldigheter som har gjort at Camilla Prytz nå har flyttet sørover. Hennes samboer gjennom de siste 15 årene, lege og multikunstner Jan Vincents Johannessen, er født og oppvokst i Kristiansand. Det var han som introduserte henne for byen, da han for ti år siden kjøpte hytte på Herøya. Han hadde imidlertid ingenting med flyttingen å gjøre, den har Camilla Prytz stått for helt selv. Faktisk ante ikke samboeren noe før hun en dag i april kom hjem og fortalte at hun hadde leid lokale i Kristiansand.
— Jan ble mildt sagt veldig overrasket. Men han vet jo at det har vært en drøm jeg har hatt i mange år, så når han fikk tenkt seg om, så var det kanskje ikke fullt så sjokkerende likevel. Men når alt kommer til alt, så er nok jeg mer glad i Kristiansand enn det Jan er, sier hun og ler. For selv om det er Camilla som har dratt samboeren til Kristiansand, og ikke omvendt, kan hun forsikre om at også han er fortrolig med at bostedsadressen er endret. Her får også han mer arbeidsro og tid til å pusle med sine mange prosjekter.
— Kristiansand har forandret seg mye siden Jan bodde her. Han er i full gang med å trykke litografier med Kristiansand Grafikkverksted på Odderøya (KGV). I tillegg har han flere bokprosjekter på gang, så han har nok å henge fingrene i, forteller hun.
Det er tydelig at Camilla Prytz mener alvor med å gjøre sørlending av seg. Faktisk føler hun seg allerede som en. Hun har meldt flytting fra Oslo, tatt med seg utstyret, etablert seg og pusset opp atelieret og verkstedet i det røde huset på Odderøya. Nå mangler hun bare et ordentlig sørlandshus å bo i. Og det er neste prosjekt. Foreløpig bor paret delvis i huset på Kuholmen og delvis på hytta i Randesund.
Parets plan er enten å totalrenovere samboerens barndomshjem på Kuholmen på Lund, eller rive det og bygge nytt.
Men først må helsa tas vare på. Livet har gått i et forrykende tempo de siste årene.
— Det har vært hektisk de siste årene, og det kjennes på kroppen. Hjertet mitt har gjort noen rare hopp, så det er ting som må sjekkes opp, forteller Prytz.
Hun holder ekstra hardt rundt kaffekoppen, der hun sitter ved det runde bordet i verkstedet. Tenker seg om både en og to ganger om før hun utdyper:
— Jeg har fått merke at kroppen sier kraftig ifra til meg at jeg må stresse ned, så jeg prøver og "speede" ned tempoet litt. Det er ikke lett for en som meg å kjenne begrensningene.
Nå bidrar sjøluft og måkeskrik til at hun kan senke skuldrene.
Camilla liker å omtale seg selv og samboeren som arbeidsnarkomane ildsjeler som forstår hverandre, og som alltid viser stor aksept for at den andre alltid holder på med sitt.
— Vi lever definitivt ikke noe A4-liv. Vi reiser mye rundt i verden, og er nok litt nomader. Men vi trenger en trygg base hvor vi føler oss hjemme. Det har vi fått nå, sier hun.
Camilla Prytz reiser seg, hun vil gi oss en omvisning i verkstedet. Det ser ikke ut som noe verksted. Her er veggene hvitmalte, gulvet er ryddig. Alt har sin plass. Det er akkurat sånn hun må ha det. Hun kan ikke fordra rot. For at hun skal klare å jobbe må hun komme til et ryddig arbeidsbord hver dag.
— Med masse telefoner, mail og kontakt med 60 forhandlere sier det seg selv at jeg må ha oversikt og kontroll.
Arbeidsdagen slutter ikke klokka fire. Om kvelden sitter hun hjemme og jobber, gjerne til 2-3 på natten, for å svare på epost, sende ut bilder og pressemeldinger.
— Kosejobbing kaller jeg det. Dessuten elsker jeg å lage mat, så midt under kveldsjobbingen disker jeg gjerne opp en god middag som vi spiser oppi alle papirene og smykkene som ligger rundt oss.
Skal hun lage noe helt nytt, må Camilla være alene. Da er det på med høy musikk, helst gamle rockere som Rolling Stones, Bob Dylan og Iggy Pop, og neonfarget rosa lys. Slik blir nye smykker og annen glasskunst til. Smykkene, fatene og annet glassarbeid brennes i en diger ovn, som tar halve gulvet i verkstedet.
— Det er kjempespennende å åpne ovnen hver gang! En del av fargene forandrer seg i brenningen, og glass er et materiale som har en sterk vilje og lever sitt eget liv, forteller hun.
40-åringen er fullstendig klar over hvor heldig hun har vært som har fått store kjendiser til å smykke seg med kunsten hennes. Selv sier hun at hun aldri har løpt etter dem.
— De fleste har skaffet seg smykkene sine selv. Det er kostbare saker, så jeg har ikke råd til å gi bort så mye. Men eksponering på kjendiser er en fantastisk måte å få vist fram smykkene på. Jeg har aldri hatt råd til annonser og kampanjer, så for meg har dette vært en flott og billig markedsføring.
Men selv om både norske og internasjonale kjendiser for lengst har fått øynene opp for smykkene, hevder Prytz at bankkontoen ikke blir sprengfull av den grunn.
— Jeg kan ikke klage, jeg klarer meg fint økonomisk, men rik av dette blir jeg ikke. Det er først de siste årene jeg virkelig har klart å leve bra av dette.
Camilla Prytz begynte å lage smykker fordi hun ikke fant smykker hun selv hadde lyst til å gå med. Dessuten ville hun ha smykker bare hun selv hadde. Hun lanserte sin første håndlagde smykkekolleksjon i glass og sølv i 2001, og sin første fabrikkproduserte smykkelinje i 2009. I høst kom en sølvsmykkekolleksjon som tar for seg temaet mor og barn.
— Jeg ønsker at det skal være en rød tråd i alt jeg gjør. Smykkene mine skal være mer enn et smykke. De skal være som en lykkeamulett man skal bære gjennom hele livet, sier hun.
For få uker siden kom hennes aller nyeste smykkeserie, The Enamellist, håndlagde emaljesmykker – en hippieinspirert smykkekolleksjon som en slags 40-årsgave til seg selv.
— Emalje er et håndverk som er på vei til å dø ut. Å lage en slik smykkeserie har vært en drøm jeg har hatt lenge, så dette er nok det mest spennende jeg har gjort hittil, sier hun.
Hun har mange planer. I verkstedet på Odderøya skal hun blant annet lage en utsmykning til diakonhjemmet i Oslo, som må være ferdig i mars.
— Jeg skal lage seks bilder i glass, med temaet tiden mellom påske og pinse, og jeg drømmer om å lage utstilling av lysekroner med utsmykking i glass og stål.
At Kristiansand er et godt sted å være for å få utløp for kreativiteten er hun sikker på.
– Det er noe magisk med Sørlandet. Til og med samboeren min synes jeg ser annerledes ut etter bare en dag i byen. Kreativiteten bobler, og jeg må klype meg i armen for å se at dette er virkelig, at jeg faktisk er her nå. Det føles fantastisk.
Så hvorfor tok det ti år før hun flyttet sørover?
— Jeg har snakket om det i ti år, og vært her så mye som mulig. Jeg har nok hatt for mange prosjekter i Oslo som har holdt meg der, og så har vel tiden bare spist meg opp. Så jeg skjønte at jeg måtte gå mer drastisk til verks og leie et studio her nede. Jeg er god på timing, og da lokalet på Odderøya dukket opp, bestemte jeg meg før jeg hadde sett det.
— Jeg tror det er viktig som kunstner å sette seg selv inn i nye miljøer for å få ny inspirasjon og nye ideer. Å ha dette som base er et enormt privilegium, å være nær havet og norsk natur.
Camilla Prytz er ikke redd for at det skal bli kjedelig om vinteren. Til det er hun altfor glad i å være alene.
— Jeg kunne vært for meg selv i to år jeg uten problem. Men om det skulle bli stille, kan jeg jo alltids ta meg en helgetur til New York.