LILLESAND/KRISTIANSAND: «Sterke allmennpreventive grunner tilsier at det må reageres strengt mot overtredelser av denne type. De tiltalte har med viten og vilje bygd i strid med den gitte byggetillatelsen», heter det i den enstemmige dommen fra Kristiansand tingrett.Videre understrekes det at det er viktig at den som bevisst bygger i strid med de tillatelsene som er gitt, blir møtt med en markert reaksjon. «Boten må være høy for å avskrekke andre fra å gjøre tilsvarende inngrep i naturen», heter det.Dersom boten ikke er høy nok, vil mange kalkulere inn en bot i byggekostnadene. Noe som vil føre til en økning av ulovlige byggearbeider.Retten kom til at overtredelsene på Skudeholmen er relativt grove. «Det er tale om flere og til dels betydelige inngrep som er utført uten nødvendig tillatelse eller dispensasjon», heter det i dommen.Bøtene de to nå er idømt, er likevel ikke fullt så høye som de opprinnelige. De var nemlig på 250.000 og 150.000 kroner. Årsaken til reduksjonen er at de ble frifunnet for punktet om steinsetting av seks meter av strandkanten. De ble imidlertid funnet skyldige etter de to andre punktene i tiltalen, nemlig bygging uten tillatelse av en 75 kvadratmeter stor skiferbelagt brygge ved båthuset og utfylling av et areal på 200kvadratmeter med smergel. Aarnes ble for øvrig idømt subsidiært 30 dagers fengsel.I november 2000 søkte Per Aarnes om riving og gjenoppbygging av en hytte på Skudeholmen i Høvåg. Etter avslag og revidert søknad ble det ja med mange forbehold, som blant annet gikk på skånsomhet mot naturen. Enkeltmannsforetaket Ted Sandnes ble satt til å utføre grunnarbeidene. Etter tips dro kommunen på befaring i januar 2005 og kom til at det var foretatt vesentlige terrenginngrep i strid med betingelsene.Aarnes mente i retten at brygga ved båthuset var en nødvendig del av fundamenteringen. Retten kom til at den var en selvstendig konstruksjon som strakk seg langt ut over dette. Også plattingen mellom båthuset og fjellet ville i seg selv være søknadspliktig. Retten kom til at de tiltalte hadde handlet forsettlig.Når det gjaldt mergelen, ble det hevdet at den var tatt opp for å være anleggsvei for maskinene og for å skåne terrenget. Retten fant at dette klart ikke falt inn under rammetillatelsen og at arbeidene kunne vært gjennomført på en langt mindre inngripende måte. At det fremdeles ligger mergel på to tredeler av området, viser etter rettens syn at store deler av oppfyllingen uansett ikke var ment å være midlertidig. Retten understreker for øvrig at midlertidige tiltak også kunne være vesentlige terrenginngrep.Når det gjelder boten til Aarnes, legger retten vekt på at det var han som ville tjent på den utbyggingen som ble foretatt i strid med loven. Og boten til firmaet blir sett på som et signal til bransjen om hvor viktig det er å overholde reglene.
