VENNESLA: Han er gründeren av Scan Trade, eiendomsbaronen og Venneslas rikeste mann. Han liker ikke å snakke om egen suksess. Drivenes selv har ikke latt seg intervjue til denne artikkelen om hans vei til millionene.I januar 1967 så han dagens lys på Moseidmoen. Om han fikk det fra farssiden på Drivenes eller Wallevik-slekta fra byen på morssiden, skal være usagt. Men gutten ble født med en uvanlig indre trang til å være best, til å skape, tjene ogfå ting til.Som ung gutt var Tore Gustav allerede ekstremt målbevisst. I langrennssporet hatet han å tape, og han var kjent som litt mutt når ikke gliden var helt på topp.Utover i ungdomstiden utviklet han den smittende gleden og humoren han har blitt så kjent for. Og han ble et sosialt midtpunkt.Er det noen i Vennesla som kan gjøre hver dag til en fest, er det Tore Gustav, sies det. Han er også viden kjent for hang til practical jokes og smittende humør.Folk som kjenner ham, sier han hater å bli rammet selv. Men han elsker når han kan gjøre et pek mot andre.Som for eksempel en iskald kveld utenfor Sportellet på Hovden. Det var ikke billetter igjen, men litt kø. Tore Gustav gikk bort til ei jente i kort skjørt som sto og frøs og som han kjente godt. Han ba om å se billetten hennes, bare sånn for sikkerhets skyld.— Takk, sa han da han fikk den og gikk inn på diskoteket.Men det må med at hun fikk billetten tilbake noen minutter senere, og kom seg inn hun også.Selv er han mest fornøyd med at han narret Vindbjart-stjerne Geir Nordahl trill rundt. Tore Gustav og noen til fikk Nordahl til å tro på kontraktsmøte med Start. Geir så store muligheter og stilte opp. Møtet ble filmet. Alt var bare spikk.I oppbyggingen av sitt forretningsimperium har han lagt stor vekt på det sosiale aspektet. Han har ansatt venner og bekjente, og han bruker mye penger på sammenkomster og reiser for arbeidsstokken. Han kan ta alle med på fotballkamp i losjen på Ullevaal, eller chartre privatfly for å få en utagerende helg i København. Særdeles kostnadsbevisst
I Vennesla er man stolt av Tore Gustav og det han har fått til. Det er mye fordi han bruker formuen til å skape i hjembygda og fordi han usnobbete og liketil - rett og slett venndøl i sjel og sinn. Derfor skryter de aller, aller fleste av ham - selv om det går en del historier om at han er gjerrig.Men det har nok mest å gjøre med at han vil handle i Vennesla, og er det flere leverandører, utnytter han muligheten til å sammenligne prisene - enten det er gressklippere eller snekkerjobber han skal ha.Når den voldsomme indre trangen til å gjøre gode handler kommer fram i det små, like mye som i drøftinger om en eiendom til 40 millioner i Sørlandsparken, blir det lett snakk.Oppførselen er mer gutteaktig sjarmerende enn den er gnien. For en vanlig lønnsmottaker virker det nok gjerrig når Tore Gustav med alle pengene sine er opptatt av prisen på en gressklipper. Men for Tore Gustav er det ikke slik. Han er nøktern i stilen, og hvorfor skal man godta dyreste alternativ bare fordi man er rik?Venndølene setter pris på vanlig-heten. Tore Gustav kjørte en gammel Audi inntil nylig. Da investerte han i en helt ordinær Volvo V 50. Tore Gustav har aldri vært opptatt av å vise seg. Hans nærmeste venner og familie vet imidlertid av erfaring at han er særdeles raus og romslig, både med seg selv og pengene, når noen trenger en hjelpende hånd.Men tilbake til begynnelsen og historien om hvordan han kom til de flere hundre millionene eksperter mener han etter hvert er god for. (Den skattemessige formuen var bare vel 57 millioner i fjor, men det er fordi han har så mange eiendomsprosjekter under realisering i øyeblikket - for eksempel Hunsøya til over en milliard kroner) Frimerker og trykkeri
I ungdomstiden var han kjent for å være best i alt. Et idrettstalent av de sjeldne, i hvert fall hva vinnerinstinkt angår, og et skolelys av det unike slaget.Lenge før tenårene forsto Tore Gustav at han ikke ville bli rik av å samle på mynter. Penger må yngle. Derfor gikk han over til å handle med frimerker.Tore Gustav sto i midten av en stor skare medelever på Vennesla ungdomsskole da han 15 år gammel fortalte hvor mye han tjente på å kjøpe og selge de små papirbitene.- Jammen det gjør ikke noe å betale mye, når jeg kan selge for mer, sa han.50.000 kroner i overskudd greide han i konfirmasjonsåret. Det var mye penger i 1982, nesten like mye som en relativt ny Mazda kostet.Kremmer- og skaperkraften slo ut i full potens lenge før puberteten hos Tore Gustav, og trangen til å være en ener kan ha vært både en forbannelse og en velsignelse til tider. Som ung trente han så over evne, at han ble delvis syk. Viljen til å nå mål, er usedvanlig sterk.14 år gammel er første gang han omtales nasjonalt. På Norge Rundt var det reportasje og i Fædrelandsvennen stort oppslag. Han hadde fått for seg at han kunne skape noe stort på dessertoppskrifter, og deltok i en nasjonal konkurranse. Hans vaffelsnacks, en blanding av is og grønnsaker, ble viden kjent - selv om de fleste nok bare spiste det en eller to ganger.Det var i denne perioden han solgte deler av frimerkesamlingen for å kjøpe trykkeri. Det installerte han i kjelleren hjemme i Ringveien, hvor han tok på seg trykkerioppdrag fra fjern og nær.Mamma Helga gikk i de dager under navnet «the secretary». Hun ordnet køen mens han var på skolen. Om kveldene satt mamma og pappa og så på Dynastiet mens hele huset ristet av kopimaskinene nede i kjelleren. For eksempel for å få ferdig nye trykksaker til Høyre.Tore Gustav var med på å revitalisere Vennesla Unge Høyre i 1983 (tanta hans er velkjente Bjørg Wallevik). Som sekretær og kasserer drev han reneste innsidehandelen og trykte opp langt flere brosjyrer og løpesedler enn Høyre trengte. Det var en fin dobbeltrolle som både Tore Gustav og partiet tjente på. Import fra Sverige
Tore Gustav kom nesten i åndelig henrykkelse med kremmerånden sin da han var godt i gang på blårusstudier ved Vennesla videregående skole. Dynastiet var blitt så populært på tv at bedehuset flyttet onsdagsmøtene til torsdag, og Tore Gustav så et voldsomt marked åpne seg for salg av videokassetter, innspilte videokassetter.Som enkelte vil huske var videofilmer uendelig mye billigere på andre siden av kjølen. Sammen med sin venn Kjell Rune Hestvåg dro han til Sverige for å kjøpe videokassetter. Via små rubrikkannonser i avisen solgte de kassettene sine i Norge, noen få kroner under norsk pris, og tjente faktisk noen titusener.Kundene kunne bare spille over filmen, og de kjøpte begjærlig.Etter russetid i 1986, ble det militæret, og deretter gledet mamma Helga og pappa «Todden» seg over at Tore Gustav ville til ADH for å studere økonomisk administrasjon.Da var han allerede i gang med import virksomheten som skulle bli så eventyrlig stor og innbringende. Annonsen i Aftenposten
15 år gammel hadde han lest en annonse i Aftenposten. Et pakistansk firma ville selge et parti billige hånd- og fotballer.Han skrev til dem, og fikk avtale. Det sies at pakistanerne gjorde store øyne da de etter en tid kom til Vennesla for å besøke «sin» mann. De hadde ventet noe annet enn en tenåring som inviterte til pizza på Peppes.Vennene hans, «Teja» Abrahamsen, Geir Nordahl, Vigleik Robstad og selvsagt Kjell Rune Hestvåg Alan Tharaldsen, Odd Terje Johansen og Bjarne Abrahamsen, med damer, ble beordret til dugnad: Tusenvis av baller ble sendt til idrettsklubber over hele landet, påskrevet en melding om at de kunne kjøpes billig fra Vennesla.Det var baller overalt, både i kjeller og stue i Ringveien. Gullegget var klekket!Etter hvert begynte klubbene å be om flere varer, ikke bare baller. Tore Gustav forsto at han satt på en stor mulighet.20 år gammel bestemte han seg derfor for å glemme studiene på ADH. Han ville til Østen for å inngå kontrakter som kunne stille etterspørselen. Mamma Helga har fortalt at hun gråt da han fortalte henne at han droppet skolen for å reise ut i verden.Hun hadde sett for seg en flott, trygg karriere i handel eller næringslivet, og nå fryktet hun at alt gikk tapt i Østens farlige farvann.I 1987 reiste den unge mannen med den unike gründerviljen til både Pakistan og Kina og flere andre land.Han var borte ganske lenge, og kom hjem med en rekke avtaler i kofferten. På kort tid ble firmaet Scan Trade stiftet. Geskjeften vokste seg ut av kjelleren og inn i pappas garasje, og kort tid etter det igjen måtte det leies lokale i Kristiansand.Kjell Rune Hestvåg ble Tore Gustavs første ansatte, kompis Geir Nordahl den neste. Faksmaskinene gikk varme på det lille kontoret. Bestillinger, ordrer, leveranser fra Østen. Tore Gustav er typen som kan selge melkemaskin til en bonde uten ku, hvis han vil. Han er kjent for et veldig vinnende vesen - og på kort tid fikk han åpnet dørene til flere hundre sportsbutikker over hele landet.Tore Gustav hadde nå, 20 år gammel, etablert seg skikkelig og til og med skapt sitt eget varemerke Proline, som tilbød billige sportsklær fra Østen.Da Vennesla bowlingsenter brant ned, kjøpte Tore Gustav ruinen og flyttet bedriften hjem til Vennesla.Der har han vært siden - mens bedriften har vokst, flyttet til Vigeland, fått navnet Scan Trade og blitt en av Sørlandets aller største suksesser.Antall ansatte er i dag over 70, omsetningen er omtrent en kvart milliard. Det meste kommer fra salg av Umbro-utstyr og klær. Scan Trade har eneavtale for Umbro både i Norge, Danmark og flere andre land. Selskapet produserer billig via Tore Gustavs kontakter i Østen, og betaler en royaltyavgift for Umbros navn.Scan Trade er også importør for Mizuno og overtok for ikke lenge siden alt salg for Sats-sport. Drivenes' eget Proline er også med ennå.Scan Trade og Umbro har utstyrsavtale med en rekke eliteserielag, over 500 fotballag totalt sett, landslaget, alle toppdommere, håndballandslaget osv., osv., osv.Tore Gustav solgte to tredeler av sitt sportsimperium til sine ansatte, mange av dem barndomsvenner, i 2002, og i 2003 vokste formuen hans til over 130 millioner kroner.Han hadde fått øynene opp for eiendom - dessuten ville han ha roligere dager hjemme med ungene. Han solgte også for å gi noe tilbake til alle de ansatte som han mente hadde vært med på å skape eventyret.Ro og Tore Gustav hører ikke helt sammen. Det siste året har han kjøpt så mye eiendom og knyttet kontakter med så mange kompanjonger at dagene nesten ikke strekker til.Han kunne selvsagt roet ned og utnyttet litt færre muligheter, men sånn er bare ikke Venneslas rikeste mann skrudd sammen. Bor fint
Drivenes fikk dispensasjon til å bygge i strandsonen i Nesane, og her bor han med kone og barn i en drømmevilla. Nede ved elva har han en anlagt en strand, som måtte være offentlig for å bli bygget, men som i praksis vel er mest privat, selv om Tore Gustav synes det er koselig når nabobarna kommer for å hoppe uti.Han har fin utsikt når han sitter på kontoret over garasjen.Om kveldene sitter han og tegner, og lager utkastene til hvordan han vil ha byggene og områdene sine.Som alltid stoler han mest på egen teft - og egne ideer.Og hvorfor ikke? Alt han har tatt i har blitt til gull så langt.