— Det er helt topp å få hjelp av Julie. Hun er kjempeflink og lærer meg masse. Hun hjelper meg til å unngå feil som hun selv har gjort, forteller Wanda.De to jentene rir sammen nesten hver dag og Julie gir råd og oppmuntringer underveis. Ofte rir begge, men noen ganger står Julie på bakken og veileder Wanda. - Wanda er talentfull og flink. Det er veldig gøy å se fremgangen hennes. Jeg ser også at det hjelper å gi tilbakemeldinger, forteller Julie.Hun har tidligere vært ridelærer på Rosseland Ryttersportsenter. Begge jentene er med i Kristiansand Ryttersportklubb. Egen PONNI.

De to jentene har ridd sammen siden august, men til jul fikk Wanda sin egen sportsponni, Walda. - Jeg fant et bånd utenfor stalldøren og surret det inn i stallen. Boksen som hesten sto i var pakket helt inn. Da ble jeg så glad at jeg gråt, sier Wanda.Fire timer daglig bruker jentene på trening og stell av hestene. Da er det én times ridning i tillegg til stell og fôring av dyrene. I helgene er det konkurranse. Wanda har deltatt i rundt ti konkurranser og fått én førsteplass, to andreplasser og én tredjeplass. For å få premie må man blant annet unngå å rive eller stoppe før hinderet. LANDSLAGSTRENER.

Wanda blir også trent én gang i uken av landslagstrener for juniorer, Peter Flam. Han har elever over hele Sørlandet. Her blir man valgt ut fra rideferdigheter og kapasitet på hesten. - Det som er gøy med sprangridning er å sette seg mål og oppnå dem. Og så er det gøy å hoppe høyt, selv om det av og til kan gjøre litt vondt, sier Wanda.Hun medgir at det av og til blir litt knall og fall. Trener Julie forteller at det er lett å bite seg i tunga over hinderet, noe som ikke er helt behagelig. TIDKREVENDE.

— I hverdagen er hest helt supert. Walda (ponnien, red.anm.) er en veldig god venn, sier Wanda.Hun har likevel fått kjenne at ridningen tar mye tid. Da bestevenninnen skulle feire bursdag var Wanda på ridestevne. - Det var ille. Men jeg ble nummer to i konkurransen, så det var litt verdt det likevel, sier den målrettede 12-åringen.Drømmen hennes er å bli med i NM i ponniridning. Trener Julie var selv en periode i satsingsgruppa på landslaget i dressurridning. Nå er hun usikker på hvor mye hun vil satse på sin egen ridekarriere. - Det krever mye å komme videre, så jeg vet ikke hvor mye jeg skal satse, sier Julie.Treningen av andre vil hun likevel fortsette med. - Jeg synes det hadde vært bra å ha en yngre rytter som kunne fulgt meg opp da jeg selv var yngre, mener hun, og utelukker ikke en karriere som ridetrener. Tekst: Gunhild Hågan Strømberg38 11 30 00