KRISTIANSAND: «Mange er dessverre svært urolige og bekymret for det store antall muslimer i landsdelen. Det er kommet fram gjentatt dokumentasjon på undertrykkelse av kvinner i muslimske familier og miljøer, og alle medieoppslagene om ulike brutale og forferdelige terrorhandlinger begått av muslimske ekstremister gjør dette svært forståelig». Vige understreker i brevet enkeltmenneskets frie rett til valg av livssyn og politisk ståsted. Videre skriver han: «Samtidig vil vi ikke underslå vår sterke bekymring over sider ved den islamske kultur og religionsutøvelse som synes på kollisjonskurs med viktige frihetsidealer og grunnleggende menneskerettigheter». Dette er spørsmålene som gruppeleder Dag Vige (V) ønsker svar på. Spørmålene er sendt til leder Mohammad Arshad Dar og forstander Abu-Ul-Lissan Malik i Det Muslimske Trossamfunn i Agder: Mener dere at kristne som lever i et muslimsk samfunn skal ha samme rett til å bygge egen kirke som muslimer har rett til å bygge moské i Kristiansand? Godtar dere andre livssyn og religioners rett til å arbeide og virke innenfor de rammer som det frie demokratiske rettssamfunn setter? Godkjenner dere at hver kvinne har rett til selv å bestemme hvem hun vil dele livet sammen med og gifte seg med? Mener dere at kvinner har samme rett til å lære å lese og skrive, til utdanning og yrkeskarriere, som menn? Tar dere avstand fra prinsippet om personlig hevn når kriminell handling skjer, og aksepterer dere at det er politi og rettsvesen som har ansvar for utøvelse av ordensmakt og domsfastsettelse etter samfunnets lover?Hva mener dere om terror som virkemiddel i kampen mot urettferdighet og nød? Hva mener dere om Bin Ladens angrep mot Twin Tower 11. september? Respekterer dere massemedienes rett til undersøkende og kritisk journalistikk, og er dere selv villige til åpenhet og innsyn i det muslimske trossamfunns virksomhet og forkynnelse her i Kristiansand? Sett utenfra synes det som islam er den religion der Koranen i tillegg til å være forkynnende, også er viktigste styringsredskap for utøvelse av politisk myndighet. Hva mener dere om denne forståelsen? Eller mener dere det skal være et klart skille mellom religiøs tilbedelse og politisk myndighetsutøvelse?