Storesletten fra Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo har gjennomført flere studier av innvandringens effekt på den offentlige økonomi i henholdsvis USA og Sverige. Han mener Norge stort sett er i samme situasjon som Sverige, skriver Aftenposten.
Storeslettens konklusjon er at innvandringen stort sett har virket økonomisk gunstig for USA, fordi innvandrere stort sett lykkes meget godt på arbeidsmarkedet, selv om de ofte tjener mindre. I Sverige er derimot innvandrernes deltakelse i arbeidslivet markert lavere enn i den generelle befolkningen, og dermed representerer de en ikke liten utgiftspost for velferdsstatens budsjetter.
Professoren anslår nettotapet av hver innvandrer til Sverige til omkring 170.000 kroner for hele perioden innvandreren lever i landet.
– Den type innvandring som har vært til Skandinavia de siste 20 år, løser ikke velferdsstatens problemer, slik mange politikere har hevdet. Tvert imot bidrar innvandringen til å forsterke problemene. Kostnadene med innvandringen er likevel ikke så store som man kan få inntrykk av fra enkelte hold, sier han.
Storesletten hevder at velferdsstatens pakke med høye skatter, høyt lønnsnivå og høy standard på de sosiale ytelser, sammen bidrar til å holde innvandrerne ute fra arbeidsmarkedet. Dermed bidrar dette også til å gjøre innvandringen til disse statene til et tapsprosjekt.