VALLE: — For første gang på lenge har vi nå nettoeksport av elektrisk kraft, sier informasjonsdirektør Tor Inge Axelsen i Statnett til Fædrelandsvennen. Han forklarer dette med at siden strømprodusentene holdt igjen på vannet i fjor, importerte mye strøm og at vinteren ennå ikke er kommet til landet, begynner disse nå å tenke annerledes. Kraftprodusentene eksporterer strøm. I fjor produserte Norge 109 TWh, mot 107 TWh i 2003. I et såkalt normalår har Norge evne til å produsere 118 TWh. Dette er for øvrig 4 TWh høyere enn tidligere års prognoser, oppjustert som følge av det våtere klimaet vi nå er inne i.
Nordmenn brukte i fjor 120 TWh. Dette er 5 TWh under rekordåret 2001 da vi pøste på med lys og varme til rasjoneringslampene blinket og strømprisen endte på ei krone kilowatt-timen. Med økt nedbør, mildere og kortere vintrer blir det mer strøm å eksportere enn tidligere. Meteorologene mener at i løpet av de nærmeste 50 til 70 årene vil nedbøren øke med 20-30 prosent. Da kan det bli mye strøm å selge om vi har teknisk mulighet til å utnytte vannmengdene økonomisk. Dette forskes det på nå i prosjektet Climate and energy hvor Norges vassdrags- og energidirektorat og meteorologisk institutt står sentralt.
I går var svenskene villig til å betale 20 øre for kilowatten over spotmarkedet mens den «norske» prisen var cirka 18 øre.
Den 12. januar var spotprisen helt nede i 15 øre. Da kostet en kilowatt hos LOS eksklusiv avgifter 25,680 øre. Vannmengdene i kraftmagasinene og lavt forbruk har nå presset denne prisen ned i 23,800 øre.
Det er gjennomsnittelig mer vann i norske kraftmagasiner nå enn på lenge, cirka 70 prosent fyllingsgrad. JOHS. BJØRKELI