SØGNE: — Oioioi, det var et fint trekk, kommenterer Knut Hansen.I bunnen av nota spreller det av småfisk av en rekke slag, reker og annet liv. Marinbiologene fra Havforskningsinstituttet i Flødevigen i Arendal startet i går sitt årlige tokt om bord i forskningsfartøyet «Dannevig».- Vi startet nå i Søgne, og etter tre uker ender vi opp ved svenskegrensa, forklarer toktleder Øystein Paulsen.Havforskningsinstituttet har foretatt disse målingene siden 1919. Bakgrunnen var at man begynte å klekke ut torskeyngel for å hjelpe på bestanden og ønsket å finne ut om dette arbeidet hadde noen virkning.Derfor startet man årlige målinger for å telle torskeyngel. En av de eldste målestasjonene er «Raudskjær» rett ved utløpet av Lundeelva i Torvefjorden i Søgne.- Dette er en av de eldste biologiske tidsseriene i verden. Derfor er dataene svært verdifulle og kan brukes til mange forskningsprosjekter, forklarer forsker Halvor Knutsen. Tradisjonell metode
Metoden som benyttes er den samme som for 86 år siden. Havforskerne står på land og ror ut med ei not i en stor halvsirkel. Deretter drar de inn nota til land og fanger inn en rekke forskjellige småfisk. Disse tas så opp i båten og telles og måles.- Det er viktig å gjøre det så likt som mulig hvert år. Det gir tidsserien høy troverdighet, sier Knutsen.Forskerne har derfor faste stasjoner som de tar prøvene fra og har faste steder de står år etter år for å ta prøvene. I går var Fædrelandsvennen med på to trekk. En mengde forskjellig småfisk, reker og forskjellige typer tang ble fanget i nota.- Her er det 12 torsk, det er mye mer enn i fjor. Da fikk vi bare to på denne stasjonen. Men det er altfor tidlig å konkludere. Vi må se på flere stasjoner før vi kan si noe om tilstanden til bestanden, forklarer Knutsen. Gode forhold
Forskerne sjekker også ulike typer tang. Ålegress er veldig vart for forurensing. Samtidig er det en viktig art for småfisken som gjemmer seg i gresset.- Her er det masse ålegress. Det tyder på at forholdene i sjøen er bra. Det ser vi i nota også. Her er det masse fisk, og de fiskeslagene som skal være her, er til stede, sier Paulsen.Tidsserien blir også brukt til å følge miljøforandringene i sjøen gjennom å se på vegetasjonsforandringer. Det er en av hovedfunksjonene til denne serien. Kontinuitet er dermed et nøkkelord, tradisjonene holdes tydeligvis i hevd. Forskerne bruker en gammel pram av samme type som man gjorde i 1919. Men også mannskapet som deltar på toktene holder stand. Knut Hansen har vært med i 30 år. Toktleder Øystein Paulsen har vært med i ti år og vært toktleder i fem av dem. 139 trekk
— Jeg er bare den tredje som har ansvaret for serien. Husk at den strekker seg tilbake til 1919, sier Paulsen.Torsken som fanges blir tatt om bord og fryst ned for å dna-testes når forskningstoktet er over. Resten av fisken slippes ut. Et problem for forskningsserien er at den trues av utbygging.- Noen av stasjonene våre forsvinner på grunn av at det anlegges båthavner eller bryggeanlegg. Det er litt problematisk, sier Paulsen.I dag har forskerne forflyttet seg til Topdalsfjorden i Kristiansand. I løpet av de neste tre ukene skal de foreta i alt 139 trekk for å finne ut tilstanden langs kysten vår.