AUDNEDAL: — Det er en livsstil. Å jakte rovdyr har vært en stor del av mitt liv. Det har bare blitt sånn, forklarer 52-åringen mens han gløtter ut av vinduet på gården Ågedal i Audnedal. Men forrige gang han satt og ventet på at «Mikkel» skulle dukke opp, sovnet han fra hele showet. God fangst

— Det er sånt som skjer. Jeg så sporene i snøen morgenen etter. Det setter bare en ekstra spiss på den natta som ligger foran meg nå. Jeg vet jo at han er der ute, fortsetter han. På mellom 15 og 20 meters hold fra stuevinduet ligger åtet. Restene fra høstens jakt: skinn, hoder og bein fra rådyr og bever. Snadder for en sulten rødrev. Det har til nå i sesongen lokket fram fem rev, som alle har endt i Aagedals fryseboks. Der blir de liggende til han selger dem til en preparant. Eller stopper dem ut selv. - I kveld har jeg en god følelse. Jeg er rimelig sikker på at det i hvert fall ligger en rev død i morgen tidlig, fortsetter Aagedal. Det er nettopp denne følelsen som gjør Aagedal til en vaskekte jeger. Eller instinkt som han selv kaller det. Instinkt

Det er utrolig vanskelig å forklare. Følelsen ligger bare i meg, og har alltid vært der, sier han. - Når vi spør om det fremdeles er like artig å skyte rev som første gang, kommer Aagedal nærmere en forklaring på den instinktive følelsen. - Når jeg ser reven komme luskende mot åtet, er det så det hopper i brystkassa, sier han, og demonstrerer med knytteneven mot skjorta. Og fortsetter:- Det er nesten sånn at det blir for mye av det gode. Man kjenner virkelig at man leverAagedal tar en ny kikk mot åtet. Lyset fra låven lyser opp det snødekte bordet. Klarer han å holde seg våken, er sjansene store. Sengealarm

— Tidligere bandt jeg fast et tau i åtet. Tauet trakk jeg inn på soverommet, med ei bjelle i enden. Dermed våknet jeg da reven begynte å jobbe med maten, forklarer Aagedal. Nå har han sluttet med slike hjelpemidler. Men sovesofa har han. Og dersom det ikke blir for varmt i jaktstua hans, holder han seg våken mesteparten av natta. - For at reven ikke skal merke meg, har jeg lagt isolasjon langs vinduskanten. Reven er så vàr, at den minste lyd vil ødelegge sjansen, forklarer han. På spørsmål om viktigheten av revejakten, er Aagedal klinkende klar i sin tale. - Det er ikke mange år siden det nesten ikke var en eneste flott rødrev å se. En altfor stor bestand sørget for at skabb ble spredd fort. Med det resultat at det nesten ikke fantes friske rever. Ved å holde bestanden i sjakk nå, slipper vi forhåpentligvis å slippe den fæligheten igjen, forklarer revejegeren. Før han synker ned i jaktstolen. Klar til nattens utfordringer. Kommer reven tilbake i kveld?jan.erik.stiland@fedrelandsvennen.no