DUAFI: Her i Pankisi-kløfta ved landsbyen Duafi slutter veien. Her er et bredt og i øyeblikket uttørket elveleie med et par spredte hus på den andre siden opp mot de kjempestore fjellene som rekker opptil 3500 meter over havet. De øverste toppene er snødekte. Omkring 30 kilometer inne i fjellene går grensen til den sørrussiske republikken Tsjetsjenia, hvor opprørere i 11 år har kjempet for uavhengighet, og mot øst Dagestan. Eneste mulighet for å krysse fjellene mellom Georgia og Russland er til fots eller på hesteryggen. Noe folkeslagene i Kaukasus har gjort i århundrer når de skulle besøke slektningene på den andre siden, gå til krig eller på røvertokt, gjøre en handel — eller frakte smuglervarer.I Moskva mener man at det også er terrorister blant fjellvandrerne mellom Russland og Georgia. Russerne anklager den tidligere sovjetrepublikken for ikke å forhindre at muslimske geriljastyrker bruker Pankisi-kløfta, en tynt befolket og knapt 100 kvadratkilometer stor dalstrekning, som base for terroraksjoner inn i de sørrussiske republikkene i forbindelse med konflikten i Tjetsjenia. Opp mot 300 tsjetsjenske opprørere gjemmer seg i Pankisi, sier Moskva, som hevder at den georgiske regjeringen lukker øynene for dette. Nekter
Georgia benekter på det kraftigste de russiske påstandene. USA stilte etter terrorangrepene på New York og Washington den 11. september 2001 mellom 80 og 100 militæreksperter til rådighet for Georgia med henblikk på å bekjempe militante muslimer i området.- Det er ikke en eneste terrorist i Pankisi i dag. Kom og se selv! sier de georgiske myndigheter.Før avreise til kløfta er det først et besøk i hovedkvarteret for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeide i Europa (OSSE) i hovedstaden Tbilisi. Organisasjonen har siden 1999 gjennomført en konstant overvåking av grensen til Tsjetsjenia og tilstøtende republikker. Dels med mannskap, iført røde jakker for å sikre identifikasjon, som patruljerer i fjellene og dels med helikopterovervåkning. Det er 11 permanente patruljer på den 280 kilometer lange strekningen som overvåkes på grensen til Ingusjetia, Tsjetsjenia og Dagestan. Problematiske forhold
— Det er et særdeles vanskelig terreng, og vi arbeider under meget problematiske forhold, forteller nestkommanderende for OSSEs grenseovervåkningsstyrke, Rory Mc Corley. - I 2004 har vi konstatert dobbelt så mange «overganger» som i 2003, i alt 800 med til sammen omkring 2000 personer.OSSE-patruljene består av tre observatører, en lege og seks soldater. Styrken har ikke mandat til å anholde og avhøre folk. Den skal bare rapportere til de russiske og georgiske myndigheter.- Hvor mange arrestasjoner skjer det på bakgrunn av OSSEs innberetninger?- Det vet vi ikke, sier Rory Mc Corley. - Vi rapporterer bare. Hva som skjer deretter er utenfor vår oppgave. Vi rapporterer om våpen som observeres hos personene som krysser fjellene. Men her i området er alle bevæpnet. Og for menneskene som bor på begge sider av fjellene, har grensen aldri eksistert. Politieskorte
Før vi beveger oss inn i Pankisi-kløfta, får vi for en sikkerhets skyld politieskorte i form av en patruljevogn med blått blinklys på taket. Den etterfølges av et par offisielle representanter i privatbil. Og så kommer vi i en liten buss. Kortesjen vekker en del oppsikt når vi passerer gjennom den ene lutfattige landsbyen etter den andre i så høy fart som de smale og hullete veiene tillater. Det blir utallige harde oppbremsinger og svinger for å kjøre utenom de største skadene på veien. Mindre huller bryr ikke sjåføren seg om i det hele tatt - noe som gir oss en liten luftetur hver gang. Mon tro hvor lenge en buss holder under slike veiforhold? Og hvor og når har bussen sist vært til kontroll hos et biltilsyn?Landsbybeboerne stanser opp og kikker måpende på opptoget. Når vi må stoppe kommer folk ut fra husene for å se hva som foregår. Enkelte vinker. Fattigdommen er rystende. Den ses på husenes tilstand og i folks påkledning. Kvinnene er for det meste tradisjonelt kledd i lange kjoler som rekker helt ned til bakken og med sjal rundt hodet. Hva mennene angår kan det konstateres at skyggelueselgere må ha gode dager på disse kanter. Selv om hodeplagene neppe skiftes ut hvert år.I en landsby er det plutselig et stort oppbud av mennesker, og vi stanser. Byen huser mange tsjetsjenske flyktninger. Det er mennesker som har opplevd at livet i den russiske naborepublikken ble for farlig. Krigen drev dem på flukt over grensen. - Ikke terrorister
Møtet er ikke tilfeldig men arrangert, viser det seg. Tjetsjenerne har fått vite at vi ville komme og skal nå overbevise oss om at de ikke er terrorister. Der er en del politifolk til stede, og en representant for de lokale myndigheter holder et kart over området opp på en mur og forklarer. Flyktningene har i årevis levd under elendige forhold, blant annet i en trist, grå betongbygning. Det er omkring 2000 flyktninger i området. Det er især kvinnene som uttaler seg. Mennene holder seg litt i bakgrunnen.En kvinnelig lærer har bodd her i over fem år med sine fire barn, to av disse er født i Georgia. De bor under dårlige forhold, uten oppvarming. Mennene har ingen jobb. FN leverer nødforsyninger i form av mel, sukker, salt og te. For å skaffe melk til barna må hun bytte med mel i landsbyene.- Hvorfor har de ikke dratt tilbake til Tsjetsjenia etter at de egentlige krigshandlinger er opphørt?- Noen har vendt tilbake, men de ble drept, forteller hun. Alle er trøtte av krigen. De vil ha ordentlige boliger, møbler og arbeid og ha muligheter til å kjøpe leketøy og slikt til ungene sine. Enkelte av de tsjetsjenske flyktningene har klart å komme seg videre til Vesten. Redd russerne
Fatima er en kvinne på 49 år, men hun ser ut som en 60-åring. Hun har to barn og er trøtt og lei av den fortsatte krigstilstanden.- Men vi har ikke noe tv, så vi vet ikke helt hva som foregår, sier hun. Terrorister her? Naturligvis ikke. Men ingen vet nå det helt sikkert, tilføyer hun.- Vi er redde for at russerne går til angrep på grunn av frykten for terroristene, sier Fatima.- Hvordan er det å leve som muslim i Georgia, som i det store og hele er et kristent land?- Det er ingen problemer. Vi kommer godt ut av det sammen, sier en kvinne med tre barn rundt seg. Det er en liten moské i landsbyen like ved den kristne kirken. De fleste av innbyggerne i Pankisi-området er imidlertid av etnisk tsjetsjensk eller ingusjetisk avstamning. I Pankisi-kløfta
Litt senere er vi inne i hjertet av Pankisi-kløfta. I noen fattige boder ved veien i landsbyen Duafi, hvor de glade innehaverne gjør dagens handel, er det midt mellom alt rasket og de helt vanlige dagligvarene også et par Giorgio Armani-parfymer. Man følger da med!På jordveien ned mot veis ende ved elveleiet og utsikten til fjellene, henger det på et hus med blafrende klesvask et par kjempemessige parabolantenner. Pankisi er ikke helt avskåret fra den store verden. Ved den uttørkede elva er det en storslått utsikt til de snødekte fjelltindene. Det er gjennom fjellpassene her russerne hevder at terroristene kommer over.På vei tilbake til «hovedveien» står en mann i førtiårene med barna sine og andre slektninger og lener seg opp mot steingjerdet foran familiens hus. Han er også tsjetsjensk flyktning.- Jeg vet at det for noen år siden var terrorister her i området. Det snakket alle sammen om. Men de er visst vekk nå, sier han, og beklager seg over tidens elendighet og fattigdommen.- Barna mine kan knapt nok lese og skrive. Det er ingen lærere som vil arbeide her ute. Får de i det hele tatt utbetalt lønn, er den heller ikke noe særlig å skryte av. Det gikk mye bedre den gang i sovjettiden, sukker han oppgitt.- Pankisi er et fredelig område - til og med litt kjedelig, sa Georgias president Mikhail Saakasjvili ganske nylig til Jyllands-Posten. Umiddelbart må man gi ham rett i det.Det er blitt mørkt. Riktig mørkt, for Georgias energiproblemer merkes på den manglende vei- og gatebelysningen, mens vi nå på noe bedre asfalterte veier suser tilbake mot Tbilisi. Sjåføren vil visst gjerne hjem i en fart . I Georgia går kyr og sauer fritt omkring og gresser rolig i veikantene, av og til under oppsyn av en gjeter. Men det skjer sjelden ulykker, hevdes det. Begge parter - både kveg og bilister - har lært å leve med hverandre.Det er sent før vi er tilbake i hovedstaden. Etter en lang dag har vi ikke sett så mye som skyggen av en terrorist. Men hvordan ser egentlig en terrorist ut - en terrorist som ikke er i tjeneste?FÆDRELANDSVENNEN/JYLLANDS-POSTEN