KRISTIANSAND: — Jeg skvatt til som bare det, sier Ruth Andersen.

— Men jeg beroliget henne, og sa at jeg hadde lest om det i avisen, forteller Hildur Brevik.

De to venninnene satt lørdag ettermiddag i Wergelandsparken da bønneropene, som er en del av kunstutstillingen «Andre/Others», for første gang ble spilt fra Sørlandets Kunstmuseum. Bønneropene kunne høres over hele Kvadraturen.

— Stakkars turistene, de blir vel skremt bort, ler Brevik.

— Jeg synes det er grusomt å høre på, det er ikke noe fint i det hele tatt. Men det går greit hvis det bare er fem ganger om dagen, vi skal alltids tåle det, mener Andersen.

— Dette må de få lov til, og musikken var ganske kort. Vi sitter jo ikke her på benken hele dagen heller, humrer Brevik.

De to venninnene var ikke de eneste som hadde meninger om bønneropene. Anja Charlotte Lauritsen har bodd i muslimske land i over tre år.

— Dette var helt forskjellig fra det jeg har hørt i Syria og Tyrkia. Dette var skarpere, og det var noe med tonefallet. Her ble det nesten bare støy, synes Lauritsen.

— I Tyrkia høres det mye finere ut, det er mye mer melodiøst, fortsetter Lauritsen.

— Var det fint?

— Jeg vil ikke si det var vakkert. Jeg kjøper neppe CD-en, for å si det sånn. Men siden det varte så kort, er det helt ok for meg, forteller Lauritsen.

Det var også de som reagerte negativt på bønneropene.

  • Vi visste det kom, men vi reagerte på det begge to. Jeg synes ikke dette burde fortsette, absolutt ikke, mener Kjell Brynjulfsen. Han satt på Torvet sammen med Ole Birkeland.

— Jeg kan ikke skjønne at de kan kalle dette kunst. Å ta noe opp på bånd, for så å spille det av, det er vel ikke kunst, spør Brynjulfsen retorisk.

Kulturdirektøren i Kristiansand Dagny Anker Gevelt åpnet utstillingen lørdag ettermiddag.

— Jeg synes bønneropene er spennende og berikende på mange måter. Når jeg har vært i muslimske land, har jeg vært veldig fascinert av dem, sier Gevelt.

Hun mener bønnerop er et spennende innslag i vår sekulariserte hverdag.

— Bønnerop utfordrer sikkert en del, men det er gjennom utfordringer vi kan ha håp om å få en refleksjon om et åpent og inkluderende samfunn, mener Gevelt.

Kulturdirektøren ser at kunstverket kan ha sine negative sider.

— Hvis det befester en intoleranse og avvisning av det fremmede, kan det være negativt. Men jeg håper at dette kan være med på å åpne samfunnet, sier Gevelt.