Kristiansand: — Visst søren er jeg bitter. De kan i alle fall oppføre seg på en annen måte, og ikke hoppe på dykkerne og ta kvelertak. Vi har holdt på å drukne før, vi, da trenger ikke staten dra oss helt ned på bunnen, sier Sjuve.I perioden 1965 til 1990 var rundt 150 norske dykkere i aktivitet i Nordsjøen. Staten hadde kjørt sin største vervekampanje noensinne, de trengte dykkere som kunne være med på å finne oljen.Hans Jørgen Sjuve meldte seg, og fra 1974 til 1985 hadde han sin faste arbeidsplass hundrevis av meter under havets overflate. Sammen med andre dykkere var han med på å legge grunnlaget for det oljefondet som nå er så svimlende stort, at det ikke er mulig for vanlige mennesker å forstå hvor mye penger det er snakk om.- De kunne oppført seg annerledes. Vi gjorde tross alt en jobb for dem som har ført til det velferdssamfunnet vi har nå, sier Sjuve.Staten nekter for at skadene dykkerne har fått i ettertid er deres ansvar, men etter mye fram og tilbake ble politikerne enige om at dykkerne skulle få erstatning og kompensasjon for jobben de gjorde. Sjuve fikk 2,4 millioner i kompensasjon. Nå har staten tatt tilbake nesten alt.- Jeg var veldig godt fornøyd med de pengene jeg fikk, jeg vil ikke ha mer. Men nå har de tatt tilbake nesten to av millionene. Staten er flink til å gi med én hånd og ta med den andre, sier Sjuve. Etter at han kom på land startet han sitt eget firma hvor han hadde flere ansatte. Han ville ikke gå på trygd.- Men fordi jeg er syk, klarte jeg ikke holde orden på papirene. Derfor ble jeg slått konkurs og fikk masse bøter. Jeg har også barnebidrag jeg ikke har klart å betale, ettersom jeg er 100 prosent ufør. I tillegg ballet det seg på med renter på grunn av at jeg ikke betalte.- Heldigvis hadde jeg god orden på økonomien før, slik at vi har klart oss rimelig bra. Hvis ikke hadde nok staten tatt rotta på oss hvis de kunne. De har prøvd å ta huset vårt to ganger, men siden det står på konas navn har de ikke klart det. De har også vært inne på sønnens konto og tatt penger fra ham, forteller han.Men for Sjuve er det ikke pengene som betyr mest.- Det er ikke penger det handler om for meg. Det er den måten staten har behandlet dykkerne på. Det er helt rått. Og det er ikke noe spesielt ved meg, dette gjelder alle, sier han oppgitt.Sjuve er nå 60 år gammel, og skulle kunne sett fram til en god tid som pensjonist. I stedet strever han med å se mer enn én dag fremover.- Jeg klarer nesten ikke gjennomføre en hel dag. Det blir verre og verre, jeg ser ingen fremtid. Jeg er drittlei alt, jeg stenger meg bare inne i huset. Jeg orker ikke treffe andre mennesker. Jeg går på butikken, men der går grensen. - Hva kunne staten gjort for å gjøre det lettere for dere?- De kunne kommet opp med en betalingsordning, slik at ikke de tok alle pengene som vi fikk i kompensasjon. Eller så kunne de slettet all den statlige gjelden vi har når vi fikk kompensasjonen, sier Sjuve.- Angrer du på at du ble dykker?- På den tiden var det tøft å være nordsjødykker. Det var nesten som om man skulle til månen. Det er ikke så tøft nå lenger. Jobben har gått hardt utover psyken. Ja, jeg angrer når jeg ser konsekvensene det har fått. Hadde jeg ikke gjort det, ville jeg trolig hatt et helt normalt liv nå.