Oslo: Planting av 30 millioner trær i Kenya har innbrakt miljøvernaktivisten Wangari Maathai Nobels fredspris for 2004.Wangari Maathai er kjent som både menneskerettighetsforkjemper og miljøaktivist.

For miljøinnsatsen overrakte Børge Brende henne i juni i år Sofieprisen.

Hun er første afrikanske kvinne som vinner fredsprisen.

Maathai forlot en lovende akademisk karriere for å stimulere fattige til å tenke på miljøet for å bedre sin livssituasjon, blant annet ved å plante trær for å motvirke erosjon.

Bevegelsen hun startet allerede i 1977, Green Belt Movement, har siden spredt sitt budskap til et 20-tall andre afrikanske land og har utviklet seg til en organisasjon som også kjemper for menneskerettigheter og demokrati for Kenyas fattige.

Maathai selv er blitt visemiljøvernminister i den nye demokratiske regjeringen som overtok etter Daniel arap Moi, men fortsetter likevel sitt arbeid blant de fattige.

Bevegelsen begynte med å mobilisere kvinner på landsbygda til å plante trær i et land der nesten all skogen var hogd ned av folk som trengte ved til matlaging og fyring, med det resultat at jorda ble utarmet og rammet av erosjon.

Trær ble hogd ned uten at folk hadde tanke for behovet for gjenplanting, med det resultat at det nå bare er 1,7 prosent av landet som er dekket av skog, mot 30 prosent for 100 år siden.

– Problemet er å få folk til å se hvordan miljøet påvirker deres egne liv og få dem til å tro at de kan gjøre noe med det selv, sa hun i et intervju med NTB tidligere i år.

Symptomer på ødeleggelse

– Folk ser ikke forbindelsen mellom ødeleggelse av miljøet og det som skjer med dem, med fattigdom, underernæring, vannmangel. De ser ikke at deres problemer er symptomene på miljøødeleggelse, sa hun, og skyldte blant annet på kolonialismen som tok fra folk deres kultur.

– I et land som ikke hadde en skriftkultur, var den muntlige kulturen – dans, fortellinger, seremonier – viktig for å overbringe kunnskap gjennom generasjonene. Men nettopp denne muntlige kulturen ble ødelagt av kolonialismen, forteller hun.

Bevegelsen ble sett på som undergravende under Moi-regimet fordi den stimulerte folk til å ta sine liv i sine egne hender og presse myndighetene, og Maathai ble flere ganger arrestert.

Dermed utviklet den seg også til å bli en kamporganisasjon for sosial rettferd og menneskerettigheter. Maathai selv spilte en aktiv rolle i demokratibevegelsen fram mot valget i 2002, og ble valgt inn i parlamentet med 98 prosent av stemmene fra sin valgkrets. (©NTB)