KRISTIANSAND: — En gang i fremtiden kan en kanskje tenke seg at det vil gå å an å hjelpe rusmisbrukere til å motvirke den kaskaden som rusen setter i gang av hjerneforandringer. Men i øyeblikket har vi ingen kjent metode, sier Per Andersen, professor i nevrobiologi på Universitetet i Oslo.

I går holdt han foredrag i forbindelse med 50-årsjubileet til rusomsorgen i Vest-Agder.

Han fortalte hvordan rusmisbruk varig endrer hjernens normale belønnings- og beslutningssystem.

— Som en følge av dette mister rusmisbrukere evnen til å nå alminnelige mål i livet og de mister evnen til normal sosial omgang fordi de ikke lengre reagerer på normalsituasjoner slik de skal. Dette er veldig alvorlige virkninger, sa Andersen.

Han fortalte hvordan den motivasjonen som kreves for å ville lære kan overstyres. Det skjer når mennesker ruser seg langvarig over tid.

— All måldrevet atferd styres av stoffet dopamin, som produseres i hjernen, fortalte Andersen.

Mister tiltakslysten

For å sette i gang en handling, må vi ha lyst. Og lyst utløses av dopamin. Rusmisbruk påvirker produksjonen og nedbrytningen av dopamin på en måte som setter i gang en kjemisk kaskade i hjernen. Den fører til at lysten til å sette i gang handlinger blir ødelagt ved at selve beslutsomhetssenteret i hjernen får feil signaler og feilreagerer.

— Dessuten fører rusmisbruk til at hjernen blir «bygget om» og gir økt følsomhet og irritabilitet, sa Andersen.

Dermed oppfører rusmisbrukere seg ikke helt som andre folk, selv om de blir rusfrie. Og det er det altså lite å gjøre med foreløpig, forteller Andersen.

For dopamin kan man verken få som sprøyte eller pille, sier han.

Andersen er en kjent personlighet innen hjerneforskning. I 1967 fikk han Anders Jahres Medical Prize, og han fikk St. Olavs fortjenstmedalje i 1997. Mange nordmenn mener Andersen burde fått del i æren da australske Sir John Eccles fikk nobelprisen i nevromedisin i 1963 delvis på bakgrunn av data som hans elev Andersen hadde samlet inn.

I toppen

Forskningsleder Svein Gundersen på Sørlandet sykehus sier til Fædrelandsvennen at behandlingen av rusmisbrukere på Sørlandet er svært anerkjent.

— Det er det sterkeste fagmiljøet for rus i Norge utenfor Oslo, med virkningsfull behandling og forsking, sier Gundersen.

Sammen med HiA og Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling arbeider han for å lage en ny utdanning i «addictologi» på mastergradsnivå.

Vaksine

Årets vinner av Dr. Oscar Olsen-prisen, psykiater Øistein Kristensen, er drivkraften bak forskningsvirksomheten og har arbeidet med utmeislingen av det kommende utdanningstilbudet.

— Vi vet at arv spiller en rolle ved utvikling av rusmisbruk. Risikoen for rusmisbruk arves genetisk. Foreløpig kan ikke nevrobiologer peke ut risikoen, slik at vi ennå ikke kan vaksinere små babyer som har disposisjonen. Men det er legemiddelfirmaer som forsøker å utvikle en vaksine, fortalte Kristensen.

Han tok avstand fra de mange moralistiske forklaringene og svertende merkelappene som er blitt hengt på rusmisbrukere og deres familier opp gjennom tidene. Og han refset deler av norsk behandling av rusmisbrukere.

Skadelig behandling

— Mye av den behandlingen som foregår av rusavhengige innen psykiatrien er tvilsom og kan endog være skadelig for enkelte, sa Kristensen i sitt prisvinnerforedrag.

Han viste hvordan metadon-behandling har gitt samfunnet milliardgevinst i form av redusert kriminalitet. Dessuten har behandling med metadon og subutex gitt misbrukerne et betydelig bedre liv.

— Samfunnet sparer 15,8 millioner kroner ved å behandle 50 pasienter i ett år. Ved å investere én krone i metadonbehandling får samfunnet 4,47 kroner igjen. Det vil si en gevinst på 447 prosent! sa Kristensen.

valerie.kubens@fedrelandsvennen.no