— Dette er ganske imponerende. Det er langt fra hverdagskost at norske forskere får en artikkel på trykk i Nature, langt mindre at noen fra Sørlandet skriver der, sier styreleder i Agder Vitenskapsakademi Ernst Håkon Jahr.

Sist det skjedde var i 2012. Da var det også Stensola som skrev.

Stensola-paret jobber tett sammen med nobelprisvinnerne i medisin, May-Britt og Edvard Moser i Trondheim. Alle fire signerte i slutten av januar en større artikkel over flere sider i Nature.

Nature er verdens eldste og mest anerkjente vitenskaplige tidsskrift.

Les også:

Hjernens kart

Artikkelen handler om hvordan hjernen lager gridmønstre for å finne fram i et rom og hvordan disse mønstrene, eller indre kartene, harmonerer med omverdenen.

— Hanne og jeg har funnet hvordan hjernens kart blir knyttet til omverden ved å undersøke hvordan kartene orienteres i rotter som beveger seg i firkantede rom, forteller Tor Stensola og forklarer litt nøyere:

— Hjernen legger opp gridmønstret til å være orientert langsetter veggene i rommet, men etter hvert som hjernen får erfaring med rommet forskyves mønsteret slik at det roteres unna veggene. Rotasjonen er alltid 7,5 grader, og det er vinkelen som alltid gjør gridmønsteret inne i hjernen mest mulig asymmetrisk med rommets form.

— Og hvorfor er det sånn?

Hjernen sørger med denne metoden for å redusere faren for stedsforvirring mest mulig, ser det ut til,

— Hjernen sørger med denne metoden for å redusere faren for stedsforvirring mest mulig, ser det ut til, sier Tor Stensola, før han minner om at dette er grunnforskning og den konkrete betydningen kan være vanskelig å skue med en gang.

Les også:

Stedsans

— Vi kommer ett hakk nærmere det store spørsmålet: Hvordan mønstre i hjernen bygges opp og hvordan de knyttes mot den ytre virkeligheten. Det igjen kan være avgjørende for å forstå menneskets gps og stedsans, forteller Tor Stensola, som sammen med Hanne nå bor i Lisboa for de deltar i et større forskningsprosjekt.

Ekteparet Moser har rangert Stensolas funn som et av de fem viktigste gjort i laboratoriet deres. Moser-paret fikk som kjent Nobelprisen i medisin for sin forskning på hjernens gps. Hanne og Tor Stensola har jobbet sammen med Moser i Trondheim i flere år.

Hørsel

Nå er de i Lisboa i noen år for å forske videre.

— Nå skal vi forske på hvordan mekanismen bak hjernebarken skaper og oppdaterer forventninger fra det som skjer i omgivelsene. Denne gangen i en annen bit av hjernen, nemlig hørselshjernebarken. Vi legger mer fysikk til grunn enn før, som det er stadig økende behov for, forteller Tor Stensola.

Hanne og Tor Stensola har stor tro på at arbeidet i Portugal vil gi viktige vitenskaplige resultater.

— Ellers har jo Edvard og May.-Britt i Trondheim alltid noe stort på gang. De har snakket om at de har funnet hjernens «speedometer», sier Stensola, som synes det er kjekt med artikkelen i Nature.

I følge Jahr må Hanne og Tor Stensola regne med å snart bli invitert til foredrag i Agder vitenskapsakademi.