— Jeg håper det er fokus på økonomi i alle norske klubber, og at Start klarer seg, skriver han i en e-post til Fædrelandsvennen.

Staavi er siviløkonom og økonomikommentator i VG. Han er også godt oppdatert på situasjonen til fotballklubbene i Norge. Start er ikke unik med å slite økonomisk i disse dager. I Bergen er det også tungt etter nedrykket, mens Lillestrøm må starte sesongen med ett minuspoeng i 2015 grunnet dårlig økonomi.

— Tallene til norsk toppfotball, fortetter at vi antagelig skraper i bunnen, men at det fortsatt drives nærmest uten marginer, skriver Staavi.

— Hvilket gjør at for eksempel manglende spillersalg, uforutsett lavt publikumstall og bortfall av sponsorinntekter kan sende enkelte - og her er vel alle utenom RBK og Molde egentlig kandidater - ut i store økonomiske problemer og nye kuttrunder med jevne og ujevne mellomrom, fortsetter han.

- Rom for å tjene godt

I Start er det varslet et kollektivt lønnskutt. Klubben har et lønnstak på én million kroner, som trolig faller til 800.000 kroner de neste årene.

— At noen vil tjene helt ok på å spille fotball i Norge, mener jeg det er rom for. Og det er vel neppe så galt å tjene mellom 800.000 og én million. Jeg har alltid lurt på hvorfor det skal være en naturlov at en fotballspiller skal kunne legge opp som økonomisk uavhengig med titalls millioner på bok i en alder av 35. I dag tilrettelegges det for skole ved siden av fotballen, skriver Staavi.

Penger via tv-avtalen

— Hva er årsakene til at det har gått så galt med norsk fotball?

— Hovedbildet kan vel sammenfattes i at de første tv-avtalene brakte inn veldig mye penger, og lederne trodde veksten man opplevde nærmest ville være permanent fra år til år. Den eneste overraskelsen ville være hvor mange flere titalls millioner man ville hente inn på plussiden i form av spillersalg det neste året.

Dermed gikk kostnadene og investeringslysten i været. Inntektene vokste ikke slik man trodde, og kostnadene måtte kuttes, påpeker Staavi.

— Da fant man ut at man satt med høyere forpliktelser enn man kunne takle, forpliktelser som det tar lang tid å gjøre noe med. Anleggene var dyre å drifte, spillerne hadde lange kontrakter og administrasjonen og apparatet rundt hadde est ut. Så begynte jobben med å kutte kostnader, noe man klarte, men samtidig har må nå nylig fått problemer med inntektssiden fordi tilskuertallet har falt og det har vært litt sponsortørke.

- Synes ikke fotballen er i krise

Staavi påpeker at fotballklubber er som katten, de har minst ni liv, og lander stort sett alltid på bena.

— Men som i all næringsvirksomhet må det ligge en økonomi i bunnen som er i balanse, og så må man utvikle derfra. Men det går galt for noen få, og det er like trist hver gang en klubb rakner fordi de betyr så enormt mye for lokalmiljøet rundt om i landet.

— Husk at det fortsatt er slik at 55.000 finner veien til glede og lidelse på en norsk tippeligabane hver uke. Jeg synes ikke fotballen er i krise, den er en massebevegelse som favner usedvanlig bredt, skriver Staavi.