— Vi ser ingen alternativer, sier senioringeniør Bjørn Wattne Østerhus i Fylkesmannens miljøavdeling, som også tar hensyn til at Fylkesmannen har stilt krav om renseanlegget på Odderøya, som også leverer forurenset steinmasse til deponering i sjøen på Lagmannsholmen. Han vil imidlertid vurdere å stoppe deponeringen av steinmassen i sjøen, men sier at forurensingen så langt ikke er så ille at det godtgjør konsekvensene en stans medfører.

Krevde rene masser

På en time plukket to personer denne Ikea-bagen full av plastsøppel fra Kristiansand Havns miljøprosjekt: Utbyggingen av ny cruisekai på Lagmannsholmen

I utslippstillatelsen Fylkesmannen har gitt Kristiansand Havn står det at «Det kan fylles ut inntil 350 000 m3 rene masser (sprengstein, sand og grus) i det omsøkte området.«— Er steinmassen egnet for sjødeponering når den ikke er «ren», slik utslippstillatelsen fra Fylkesmannen stiller krav om?

— Per i dag mener vi det. Men det må vi vurdere. Det vil være ganske drøyt å si midt i prosjekt: Dere må finne et annet sted å legge steinmassene. Det vil også innebære en helt annen logistikk av steinmassene, som vi må gå nærmere inn i. Hvis renseanlegget på Odderøya ikke får avsetning på 100.000 kubikk med masse, kan arbeidet der stoppe opp. Renseanlegget er det vi som har stilt krav om. Vi er avhengig av at ting ikke stopper opp for lenge. Forurensingen er ikke så ille at vi kan det, sier Wattne Østerhus i Fylkesmannens miljøavdeling.

Wattne Østerhus sier til Fædrelandsvennen at plastrørene ikke på noe tidspunkt var en del av diskusjonen før utslippstillatelsen ble gitt, og følgelig heller ikke en del av hva de tenkte på da begrepet «rene masser» ble brukt.

— Med «rene masser» vil vi unngå at de bruker asfalt, betong, rivningsavfall, masse med trær, røtter og jord. At det skal være ren stein og ikke en haug av andre ting, sier Wattne Østerhus.

— Så plastikken var ikke i tankenes deres?

— Nei, i hovedsak skal vi hindre bruk av fyllmasse som skaper et deponi, sier han.

Ragnar Evensen Foto: Tore André Baardsen

Ikke greitTeknisk direktør Ragnar Evensen i Kristiansand kommune signerte onsdag en påtalebegjæring som forurensningsmyndighet for brudd på forurensningsloven.

— For egen del signerte jeg påtalebegjæringen slik at vår troverdighet som forurensningsmyndighet ikke trekkes i tvil. Vi tar egen virksomhet like alvorlig som alle andres. Hvis vi skal ha troverdighet i slike saker, må vi være interessert i at saken belyses så mye som mulig, og at vi får avklart ansvar og lærer av det, sier han.

Selv om teknisk direktør mener loven kan være brutt, vil han ikke stoppe ulovlighetene hans selv har ansvar for.

— Vi har ikke vurdert det nå, og heller ikke fått signaler om at vi bør gjøre det. Nå er vi opptatt av å gjøre arbeidet ferdig, så må vi få håndtert den plasten som kommer opp på en skikkelig måte, sier han.

— Hva synes forurensningsmyndigheten i deg om det?

— Jeg synes ikke det er noe greit, for å si det på sørlandsk. Vi tar det alvorlig, men ser ikke noe godt alternativ akkurat nå. Derfor vil vi intensivere opprydningen og rydde opp i etterskant, sier Ragnar Evensen.

Denne typen plastrør etter sprengning er tømt i sjøen ved Lagmannsholmen, i strid med utslippstillatelsen Kristiansand havn har fått for utbyggingen av den nye cruisekaia. Nå lover havna å rydde opp - når snøen forsvinner. Foto: Steffen Stenersen

— Hva mener forurensningsmyndigheten i kommunen at dere bør gjøre med saken?- Dette er noe av det en må sette på kontoen for læring. Det vi undersøker nå er å få klarhet i hvor mye volum det er snakk om. Hvor mye plastikk som plukkes opp, hvor mye som er brukt, og om vi klarer å håndtere det på en skikkelig måte. En av grunnene til å se seriøst på det nå, er at vi kan utfordre tiltakshavere i senere anbud på metodikken, sier Evensen.

Undersøker andre løsninger

Fylkesmannen undersøker nå om det finnes andre metoder for sprengning som kan løse problemet med plastrørene. Blant annet om det kan brukes ledninger som synker til bunns og ikke flyter opp.

Senioringeniør Bjørn Wattne Østerhus sier at plastikken uansett blir liggende til forvitring i sjøen.

— Det er få, om noen, som har tenkt på hva en ellers skal bruke. Og det brukes jo enorme mengder plastrør på å sprenge ut fjell. Hvis en ikke kan bruke sprengstein, så sliter en litt, sier han.

— Her er også alle innstilt på at det ryddes opp. Verken vi eller havna er uenig i det. Men mikroplast i havet er et stort problem. Utslipp av plast må begrenses så mye som mulig. vi er veldig opptatt av det, sier Wattne Østerhus.

— Men nå vet du som forurensningsmyndighet at det tømmes mengder med plast rett ut i sjøen - hver eneste dag, fra morgen til kveld?

— Man kan tenke seg i verste fall at vi sier: Spreningsmassene må brukes til et annet formål enn utfylling i sjøen. Men vi ser ikke det som en løsning nå. Vi må i så fall vurdere det litt, og se om det er bedre å bruke stein fra dagbrudd, der en får med ledninger som ikke flyter. Alternativet var å bruke lenser eller liknende for å fange opp plastrørene. Vi har vært i samtale med Fylkesmannen i Rogaland om en slik løsning, men det vil skape problemer hver gang lekteren skal inn og ut, for da flyter plastrørene ut, sier Wattne Østerhus.