— Vest-Agder er faktisk et av fylkene i landet som er litt frempå, sier prosessveileder for kommunereformen hos Fylkesmannen i Vest-Agder, Dag Petter Sødal til Fædrelandsvennen.
Klikk her for å få opp stor versjon av kartgrafikken.Og aller mest frempå er de midt i fylket, der det nå foreligger to intensjonsavtaler som folket i Lindesnes skal stemme over 6. og 7. desember. De kan velge mellom «Nye Lindesnes», bestående av Mandal, Marnardal og Lindesnes, og «Lyngdal 4» — som inkluderer Lyngdal, Audnedal, Hægebostad og Lindenes.
— Det er en prinsipielt interessant avstemning, for det Lindesnes velger, vil få stor betydning for mange omkringliggende kommuner, påpeker Sødal. Som også noterer høy aktivitet andre steder:
— I tillegg til det som nå skjer i området rundt Mandal og Lyngdal, har de en veldig interessant prosess i fem av knutepunktkommunene i Kristiansand-regionen. Får de det til, setter de Sørlandet på norgeskartet, så dette er veldig spennende, sier han.
Regjeringen har lagt opp til at kommunereformen skal være en «nedenfra- og opp»-prosess, og dermed får det veldig stor betydning hvor aktive politikerne er i de enkelte kommuner.
Politisk lederskap
For selv om det er Sødals jobb er å bistå kommunene med råd og dåd i prosessene, tar han ikke selv æren for at det nå er sus i serken rundt om i fylket.
— Det viktigste i reformprosessen er lokalt politisk lederskap. Noen steder tar de ballen, andre steder gjør de det ikke, sier han.
— Regjeringen har lagt opp til at kommunereformen skal være en «nedenfra- og opp»-prosess, og dermed får det veldig stor betydning hvor aktive politikerne er i de enkelte kommuner.
— I Vest-Agder er det mange aktive ordførere og kommunepolitikere som har jobbet intenst med dette i halvannet år. Fylkesmannen skryter av våre lokale politikere som har vist lederskap. Det gjør jo også jobben enklere for oss, sier Sødal.
Stoppet opp
I Aust-Agder er situasjonen en annen:
— Etter valget var det mye som stoppet opp, men det hadde regnet vi med, sier prosessveileder Jarle Bjørn Hanken hos Fylkesmannen i Aust-Agder.
— Mange har i høst ventet på hva andre vil gjøre, og på flere signaler fra sentralt hold, og det har oppstått en form for vakuum, sier han.
Lillesand og Birkenes, som forhandler med tre kommuner i Vest-Agder, er de som har kommet lengst.
Totalstopp ble det midt i Setesdal, der «Indre Agder-modellen» ble lagt fullstendig død. De to Aust-Agder-kommunene Bygland og Evje og Hornnes ønsket et fellesskap med Åseral i Vest-Agder, men en folkeavstemning i Åseral 14. september torpederte planen. De 925 innbyggerne ønsker å være alene.
Stille i nord
Også nord i Setesdal er det nå stille, og ingen ønsker om tilnærming til naboene.
— Lillesand og Birkenes, som forhandler med tre kommuner i Vest-Agder, er de som har kommet lengst, konstaterer Hanken.
Men de åtte kommunene i Østre Agder har snakket sammen en stund, selv om Grimstad allerede før valget bestemte at de ikke vil rokke ved kommunegrensen sin. Og Froland vil bare prate med Åmli, men akkurat nå har de en pause.
Så nå har øvrige seks — Arendal, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei og Åmli - utredet en sammenslåing som berører halvparten av innbyggerne i fylket. 20. januar skal de ha felles formannskapsmøte, men det er uvisst om alle seks blir med i en videre forhandlingsfase.- Flere av disse kommunene har også skissert et alternativ med de fire lengst øst - Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Vegårshei - uten at det så langt har resultert i konkrete prosesser, sier prosessveilederen, som ikke har gitt opp håpet om at det skal bli litt bevegelse i Aust-Agder også:
Spent på inntektssystemet
— Det vi kan gjøre er å sørge for informasjon og veiledning, og pushe høflig på. Vi ønsker jo at det skal være så gode og opplyste prosesser som mulig før kommunene gjør sine endelige valg til våren, sier han.
Og den informasjonen de fleste venter i intens spenning på, er regjeringens forslag til nytt inntektssystem for kommunene. Den sendes ut på høring før jul, og skal vedtas av Stortinget i vår.
— Der vil det gå fram hva kommunene kan vente seg både ved sammenslåing og dersom de velger å stå alene, sier han.
Arendal på vent
— Det at det ikke har skjedd mer, kan tolkes dit hen at regjeringen har gjort en for dårlig jobb.
Det sier Arendals ordfører Robert Cornels Nordli til Fædrelandsvennen. Ap-ordføreren tok ledelsen i byen etter valget i september, men har ikke satt fart i reformprosessen. En innbyggerundersøkelse viste nylig at 55 prosent av arendalittene er mot sammenslåing, 37 prosent er for.
Av disse ønsker 44 prosent giftermål med Froland, mens 42 prosent ser til Grimstad. Bare 20 prosent ønsker storkommune i Østre Agder.
— Vi i Østre Agder hadde møte med en statssekretær der vi ønsket å få svar på en del spørsmål, men det endte med at vi satt igjen med flere spørsmål enn svar, sier Nordli.
Savner svar
— Det vi savner er svar på hva som egentlig legges i reformen med hensyn til oppgavefordeling og inntektssystem, sier han.
Regjeringen skal legge fram forslag til nytt inntektssystem ut på høring før jul, og Stortinget skal behandle det i vår.
Det vi savner er svar på hva som egentlig legges i reformen med hensyn til oppgavefordeling og inntektssystem.
— Jeg avventer og ser hva som ligger i inntektsmeldingen. Regjeringen må legge noe i potten hvis det skal skje noe, og gi tydelige signaler, sier Nordli.
- Hva skjer i Arendal dersom det nå bygges en sterkere Kristiansand-region?
— Jeg ser ikke bare den veien, men også til hva som skjer i Skien, Porsgrunn og Grenlands-området. Det er klart det er interessant å følge med og se hvordan det vil påvirke vår hverdag. Men foreløpig mener jeg det er opp til regjeringen å komme med noe mer konkret før vi kan gå videre.
Arendal bystyre vedtok i juni å invitere Tvedestrand til samtaler, men det har ennå ikke skjedd.
— Det vedtaket har vi tenkt å overholde. Å snakke med naboen er alltid er god ting, sier Nordli.
Utreder fortsattSeks kommuner i Østre Agder har utredet sammenslåing, og nok en utredning er under arbeid.
— Når vi har den på bordet, er det slutt på utredninger. Da må det samtaler til, sier Risørs ordfører Per Kristian Lunden (Ap). Han er også leder av Østre Agder regionråd som har fått utredet et samarbeid mellom Arendal, Risør, Tvedestrand, Vegårshei, Gjerstad og Åmli.
Nå utredes også «Østregionen» bestående av Risør, Tvedestrand, Gjerstad og Vegårshei.
Dersom grunntilskuddet på 13 millioner til småkommuner faller bort, vil de bli veldig alvorlig for de minste kommunene.
— Som leder av regionrådet, vil jeg legge fram en plan for videre prosesser i desember. På det felles formannskapet 20. januar må vi ha en klar og tydelig plan, og så får de som vil være med videre gi klar beskjed, sier han.
Han mener klarhet i det nye inntektssystemet vil få fart i prosessen:
— Dersom grunntilskuddet på 13 millioner til småkommuner faller bort, vil de bli veldig alvorlig for de minste kommunene, sier han.
Pisk eller gulrot?
Vil det brukes tvang i kommunereformen? Og vil små kommuner miste tilskudd de får i dag?
Det er to av spørsmålene i reformprosessen det fortsatt gis nokså ulne svar på, men et brev fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) gir en pekepinn om hvor det bærer hen.
28. oktober sendte han brev til samtlige kommunestyrer i landet med tittelen «Videre arbeid med kommunereformen«I tillegg til å heie fram reformen med en rekke argumenter, skisserer statsråden verktøy og økonomiske virkemidler som kommer reformvillige kommuner til gode.
Adskillige millioner i reformstøtte venter dem som frivillig slår seg sammen, avhengig av hvilken modell de velger, og hvor mange innbyggere de har.
Når det gjelder det nye inntektssystemet som legges fram i desember, og fortsatt tilskudd til de som velger å stå alene skriver han:
«Et nytt inntektssystem må fortsatt ta hensyn til at Norge har spredt bosetting. Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som innebærer at inntekstsystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene.»
Og vedrørende eventuell bruk av tvang for å slå kommuner sammen, skriver Sanner: «Unntaket fra frivillighetsprinsippet kan likevel være aktuelt i helt spesielle situasjoner for at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er hensiktsmessig ut fra regionale hensyn.»
Nå må myndighedane gribe inn
På vei mot ufrivillig alenetilværelse
Kristiansand må ta kapteinsbindet
- Hvis målet kun er at Kristiansand skal bli større, er det ikke noen vits
- Vi er allerede satt på sidelinjen
Første skritt mot nye kommunegrenser
Kommunestrid i trekkspillklubben