Politiet mener hovedårsaken er at flere instanser melder fra om vold.

— Vi har et stort fokus på familievold, ikke bare i politiet, men også i barnevern, barnehager og skole. Alle som jobber med avdekking, er blitt flinkere, sier Einar Skarpeid i Agder-politiet.

I 2013 ble det avgitt 158 anmeldelser for mishandling begått av en nær slektning. Økningen fra 2007 er på hele 276 prosent, viser krimstatistikken fra Agder politidistrikt.

— I stor grad er dette ikke saker som politiet oppdager på egen hånd. Flere sender nå bekymringsmeldinger til barnevernet eller politiet, eller til begge, sier Skarpeid.

Utelukker ikke mer vold

Han er en av to spesialister i politiet som utelukkende jobber med disse sakene. Skarpeid viser til at det i 2010 kom en lovendring som pålegger skoler og barnehager å melde fra om barn og andre familiemedlemmer som blir utsatt for vold.

— I tillegg har det vært et veldig sterkt fokus fra departement, direktorat og pressen om å vise samfunnsengasjement i denne type saker, sier Skarpeid.

— Er det blitt mer vold de siste årene?

— Hvis en tar hensyn til samfunnsutviklingen, kan vi ikke utelukke det. Større utfordringer innen rus og psykiatri er en medvirkende årsak til at politiet får flere anmeldelser om familievold.

Minoritetskulturer gir utfordringer

Han sier politiet også i større grad enn før etterforsker familievoldssaker.

— Som ellers i samfunnet, var det tidligere en holdning om at den enkelte familie skulle løse dette. I tillegg har vi fått offentlig påtale, som betyr at folk ikke trenger å gå til anmeldelse av egen familie. Nå kan politiet ta belastningen og anmelde med bakgrunn i blant annet meldinger og vitneobservasjoner.

Skarpeid sier saker fra minoritetskulturer gir politiet større utfordringer.

— I slike saker er trusselvurderingen ofte mer uklar. Ved anmeldelser om familievold og trusler fra kulturer med mer fokus på æresbegrepet, er det vanskelig å vurdere om det er alvor eller i hvilken grad det er alvor, sier Skarpeid.

En rekke personer som har vitnet mot egne familiemedlemmer, må beskyttes med voldsalarm og besøksforbud. Skarpeid vil ikke gå ut med tall, men sier andelen som må bo på hemmelig adresse er større i Agder enn i sammenliknbare politidistrikt.

Barnevernet bekrefter

Barnevernstjenesten Kristiansand kommune bekrefter at bildet er det samme hos dem.

— I fjor fikk barnevernet 900 bekymringsmeldinger. Opp mot halvparten omhandler vold i en eller annen form, sier leder Monica Brunner.

Hun sier offentlige instanser nå vet hvor de skal henvende seg om de oppdager uholdbare forhold for barn.

— Vi har fått en økt bevissthet om at barn ikke skal leve med vold i familien. Vi vet hvor skadelig det kan være, sier Brunner.

Brunner sier mange meldinger på minoritetsfamilier og barn handler om vold.

— Vi har gjennom mange tiår flyttet grensen for hva vi tolerer. Det kan være en utfordring å forholde seg til når man kommer til et nytt land, sier barnevernslederen.