To overleger ved Oslo universitetssykehus Ullevål advarer mot holdningene til leger som ikke vil gi sine pasienter prevensjonsmiddelet spiral. De har skrevet brev til fylkeslegene i flere fylker.
Standpunktet mot spiral er basert på feil, og manglende kunnskaper om hvordan spiralen virker, mener overlegene Patji Alnæs-Katjavivi og Torbjørn Brook Steen.
En av legene de navngir er kommuneoverlege Ann-Margret Haaland i Åseral, som Fædrelandsvennen skrev om januar.
— Dette er også liv, selv om tilfellene er få, sier Haaland, som tror prevensjonsmiddelet kan føre til abortering av befruktede egg, noe hun ikke vil bidra til.
Prevensjonsmiddel
Ullevål-legene nevner en rekke fagartikler som viser at spiral fungerer som prevensjonsmiddel, ikke som abortmiddel. Dyreforsøk i 1964 gav lit til teorien om at kobberspiral er abortfremkallende, men senere forskning viser at spiralens funksjon er å holde sperm unna tubene der befruktning foregår. De referer både WHO og den amerikanske gynekologforeningen som har uttalt at spiral ikke er abortfremkallende.
Likevel skriver Norges Kristelige Legeforening dette i en etisk utredning: «Den typiske begrunnelsen for å ønske å reservere seg mot å forskrive disse midlene er at de ikke er pålitelige i å hindre befruktning, men kan hindre et befruktet egg i å feste seg i livmorveggen. Slik fremkalle en «tidligabort». Leger som mener det befruktede egget har menneskeverd kan finne dette moralsk uakseptabelt.«
Forsvarlig tilbud
I januar varslet Toril Hagerup-Jenssen hos fylkeslegen i Vest-Agder at de ville se nærmere på om Haalands pasienter får et forsvarlig tilbud. Tilsynssaken er nå avsluttet.
— Det sentrale er at pasientene i Åseral får et forsvarlig helsetilbud, og vår konklusjon ble at det får de, sier Hagerup-Jenssen.
Hun understreker at det ikke foreligger en reservasjonsrett for leger i spørsmål knyttet til prevensjon. Pasienter skal få nødvendig helsehjelp.
I Åseral er det to fastleger som deler pasientlisten, og dersom noen ønsker spiral sørger den andre legen for at de får det.
Haaland sier hun er glad for konklusjonen. Hun var forberedt på å slutte dersom konklusjonen hadde blitt en annen.
Advarer
«Det potensielle resultatet av en slik holdning er at pasientenes helse risikerer å bli rammet på negativt vis, for eksempel at det oppstår uønsket graviditet, noe som gjør at kvinnene kan ende med å vurdere provosert abort.» heter det i brevet fra Ullevål-legene.
Ann-Margret Haaland har lest brevet.
— Jeg er enig i at spiral ikke primært er et abortmiddel, sier Ann-Margret Haaland.
Men hun har gjort litteratursøk som viser at selv om spiralens effekt primært er før befruktning, kan det i et sted mellom 0,7 og 1% av tilfellene likevel skje at et egg blir befruktet til tross for spiral.
— Jeg er redd spiralens tilstedeværelse da kan få en avbrytende effekt for det påbegynte livet, og dette er grunnen til at jeg likevel ikke kan sette inn kobberspiral.
Føre var mot hormonspiral
Hormonspiralen virker annerledes enn kobberspiralen. Den hindrer selve eggløsningen.
— Jeg er i tenkeboksen når det gjelder hormonspiral, men vil foreløpig ikke sette inn den heller. Jeg føler vi ikke kan utelukke at den også har en avbrytende effekt i tilfeller der et egg likevel blir befruktet, sier Ann-Margret Haaland.
— Er du føre var, rett og slett?
— På en måte, ja. Jeg føler meg ikke sikker på at det ikke skjer befruktning, som kan aborteres på grunn av spiralens tilstedeværelse.
Haaland sier hun respekterer synet til legene fra Ullevål, men at de tolker den samme litteraturen ulikt.
— Vi må være enige om å være uenige. Noen mener den ene prosenten er akseptabel. For meg er det ikke slik, sier hun.