I tidligere blogginnlegg har jeg beskrevet min nyvunne skiglede. For å unngå å fremstå som en uforbeholden skientusiast uten syn for de negative sidene ved skigåing, har jeg utarbeidet en liste over irritasjonsmomenter som definitivt legger en demper på skigleden. Listen er langt fra fullstendig, og rekkefølgen er tilfeldig, men foreløpig ser den slik ut:
1. Nedbør. Etter snart sju uker, har jeg ennå til gode å ha en treningstur i fint vær. Noen av turene har vært i oppholdsvær, men det har regnet eller snødd på de aller fleste treningsturene. Så langt har ikke sola vært ordentlig fremme i ett eneste av mine totalt 2383 treningsminutter.
2. Motvind. Det har vært mye vind de siste ukene. Jeg undres over hvordan vinden makter å skifte retning, slik at den, uavhengig av hvilken retning jeg går i, alltid kommer mot meg.
3. Smørebom. Uansett hvor mye tid, kunnskap og penger som legges i dette møysommelige arbeidet, er det ingen forsikring om at skiene blir gode – bare spør de norske OL-utøverne. Jeg har ennå ikke klart å bli enig med meg selv om hva som er verst, bakglatte ski eller klabber. Men jeg er forsiktig med å klage på smørerne, da jeg vet at resultatet sannsynligvis blir katastrofalt dersom jeg selv må stå for vurderingen av hva som bør være under skiene.
4. Skismøringspakninger. Det forundrer meg at ingen har klart å finne en bedre patent på selve innpakningen. Å måtte bruke tennene for å skrelle av metallfolien utenpå voksen, for så å gå på ski med tørrvoks på tennene, er en ny og ubehagelig erfaring.
5. Hundebæsj. Det er lite som er mer irriterende enn hundebæsj i skiløypene. Enten man har klister under skiene eller ikke, så er man nærmest garantert å få med seg en solid dose illeluktende materie hjem.
6. Treningsfantastene. De som halser gjennom skiløypene i kondomdresser i tett befolkede skiløyper søndag formiddag, og som kommer med iltre tilrop hvis et barn eller en uheldig amatør er så uheldig å sinke dem med et sekund eller to. Jeg har lagt merke til at de virkelige proffene ikke nedverdiger seg til denne type atferd, men i stedet kommer med et smil eller en hyggelig kommentar når amatøren beskjemmet forsøker å karre seg ut av løypa for å slippe dem frem.
7. Ødelagte skispor. Det er lite som er så avslørende for en nybegynner som når de fine trikkeskinnene plutselig tar slutt nederst i en lang nedoverbakke. Der proffene manøvrerer seg elegant videre, har vi amatører lett for å bli liggende i en udefinerbar posisjon, med ski og staver i alle retninger.