LILLESAND: — Vi opplever at de involverte partene har fraskrevet seg alt ansvar siden Knut Einar ble drept. Vi skulle ønsket at de hadde vist noe ydmykhet. At de i det minste hadde beklaget. Ikke minst overfor kona hans i den vonde og såre tiden etter han ble drept. Men vi har ikke hørt et kny fra noen av dem. Ikke en blomst, ikke en hilsen, forteller Erling Rugsland, bror til den avdøde Knut Einar Rugland.

FAKSIMILE: Knut Einar Rugsland ble drept 14. mai 2008.

Kjørte på grønt lys

Etter ulykken ble det raskt slått fast at Knut Einar Rugsland hadde kjørt på rødt lys inn i området der dumperen krysset veien med steinmasse fra anleggsområdet til nye E 18. Mandag offentliggjorde Statens havarikommisjon sin endelige rapport om ulykken. I deres konklusjon rettes skytset mot nettopp signallyset. Det virket ikke slik det skulle. Kommisjonen skriver rett ut: “Personbilen med den forulykkede kan ha startet innkjøring i kryssområdet på grønt lys.”

Søksmål

Det var Statens vegvesen som ga den endelige godkjenningen til signallysanlegget.

— Nå ønsker vi at Statens vegvesen tar kontakt med familien etter de klare konklusjonene i rapporten til Statens Havarikommisjon. At de beklager det som har skjedd. At de innrømmer skyld og gir Knut Einars kone en billighetserstatning for det som skjedde, forteller Erling Rugsland.

Tirsdag ettermiddag hadde han kontakt med brorens sønn, Sigurd Rugsland. Han har nå vært i kontakt med familiens advokat for å drøfte havarikommisjonens rapport.

— Advokaten mener rapporten er så klar at de vil gå videre med saken i et sivilt søksmål. Men først vil de avvente et initiativ fra Statens vegvesen, sier Erling Rugsland.

Innrømmer

I Statens vegvesen sier avdelingsdirektør Erling Jonassen at etaten nå vil drøfte et slikt initiativ internt, og hvordan veivesenet skal forholde seg til familien.

— Vi hadde ansvaret for å godkjenne arbeidsvarslingsplanen. Men entreprenørene hadde ansvaret for at planen ble gjennomført på en sikker måte. At lyssignalene ikke fungerte som de skulle, kan ikke vi påta oss ansvar for uten videre. Derfor kan jeg ikke si hva vi vil gjøre overfor familien. Men det vil være naturlig å diskutere dette internt, sier Jonassen, som er overrasket over at havarikommisjonen først og fremst legger ansvaret på veivesenet, og ikke på entreprenører eller byggherren Agder OPS.

Jonassen opplyser samtidig at representanter fra veivesenet møtte de pårørende i uken etter ulykken.

Han presiserer samtidig at veivesenet innrømmer at de kunne ha fulgt opp anleggsarbeidet bedre. Spesielt da de ble varslet om flere nestenulykker.

— Men vi har lært av denne ulykken. Sikkerhetssystemene er blitt endret, delvis som følge av denne ulykken. Blant annet stilles det like strenge krav til midlertidige signallys på anlegg, som til permanente signallys ellers i trafikken, sier Jonassen.

Vond tid

For den etterlatte familien har alle årene etter ulykken vært en vond og tung tid, forteller broren Erling Rugsland.

— Veldig tungt. Det har vært en kanossagang der saken kommer opp igjen og opp igjen. Da saken ble henlagt av politiet i sommer, var det spesielt vondt å se at alle disse selskapene som sammen var skyld i systemsvikten, gikk fri. Når man har mistet en kjær mann og en god far, så blir det en veldig påkjenning samtidig som savnet er så tungt. Spesielt for kona og yngste dattera som er alene, så har denne saken medført en helseknekk, forteller Erling Rugsland.

— Vi vil ikke straffe sjåføren av dumperen. Å drepe et annet menneske er straff i seg selv. Sjåføren var offer for et system som satte effektivitet foran sikkerhet. Nå er ordningen de hadde for signallyset slaktet. De antar at det var det som førte min bror i døden. Hadde dette skjedd med en samfunnstopp, ville selskapene vært dømt. Det er jeg overbevist om. Mitt syn på rettsstaten er betraktelig svekket etter dette, sier Erling Rugsland.