BYGLAND: — Staten burde nok beregne tilskuddet på nytt. Jeg opplever at Norge bruker det lave tilskuddet for å presse meg ut av landet. De ønsker på en måte å sulte meg ut, sier Dana Mahmoud.

Mahmoud bor i en leilighet som Bygland statlige mottak leier i Bygland sentrum. Her bor hun sammen med sin søster (22) og mor (60).

Familie uten land

De er såkalt statsløse. Med et palestinsk-irakisk reisedokument vokste Dana og søsteren opp i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater.

I 2006 fikk hun, søsteren og moren ikke lenger forlenget arbeids- og oppholdstillatelsen. De mistet også retten til å eie bil, leie leilighet, ta utdanning, ha eget telefonnummer og kunne ikke bruke offentlige helsetjenester.

— Vi brukte våre siste penger på menneskesmuglere og endte opp i Oslo i desember 2008. I snart fire år har søsteren og moren bodd i Bygland. De betraktes som en familie, og stønaden er beregnet deretter. Inntil november i fjor fikk de tre til sammen 7.300 kroner i måneden å leve for. Moren fikk 3.100, og søstrene 2.100 kroner.

Redusert etter avslag

Nivået delte de med rundt halvparten av beboerne i norske mottak.

Da de fikk endelig avslag i november, ble satsene redusert. Dermed er de nå på linje med den andre halvparten som bor i norske mottak.

  • Vi kan ikke kjøpe nok frukt og grønnsaker til å få i oss de stoffene vi trenger men har akkurat nok til å overleve

Siden staten mener gruppa ikke har krav på opphold eller beskyttelse, og mener de burde reist ut av landet, får de redusert sine tilskudd.

Mor og søstre får nå alle 1683 kroner i måneden, altså er totalbeløpet redusert med drøye 2.000 kroner i måneden.

— Vi kan ikke kjøpe nok frukt og grønnsaker til å få i oss de stoffene vi trenger men har akkurat nok til å overleve, sier Mahmoud.

- Vil reise

Familien flyktet ikke fra noen som var ute etter henne. Hun har ikke beskyttelsesbehov.

Selv om Menneskerettighetserklæringen stadfester at alle har rett til statsborgerskap, anser ikke den norske staten at landet har forpliktelser overfor henne og familien.

Norske myndigheter mener hun har så god utdannelse og så gode kontakter i Emiratene at hun bør være i stand til å skaffe seg en ny arbeids- og oppholdstillatelse der. Det har hun prøvd å få til, men ikke klart det.

Siden hun er statsløs, har ikke Norge noe sted å sende henne. Dermed er hun ureturnerbar og såkalt papirløs.

— Jeg prøver fortsatt, og vil forlate Norge hvis jeg klarer å skaffe meg opphold i Emiratene. Men min søster og mor har dessverre ingen sjanse til det, sier Mahmoud.

- Smører tjenestene våre

Bygland har ett asylmottak med 100 asylsøkerplasser. Dette ga i fjor kommunen 4,1 millioner kroner.

— Det er vanskelig å beregne, men totalt sett går vi vel noe i overskudd. Asylmottaket er viktig for bygda. I tillegg til at asylsøkerne nyter godt av pengene vi får, smører de tjenestene, så vi kan ha et godt tilbud for alle i Bygland, sier Aasmund Lauvdal.

Som alle kommuner med mottak får Bygland 437.000 kroner i grunnsats. Dertil kommer årlig 4.800 kroner per mottaksplass, som ble til 469.375 kroner til Bygland i fjor. Så kommer barnehagetilskudd på 1,2 millioner kroner. Til sammen altså drøye 2 millioner kroner i det som kalles frie inntekter for 2011. Det er en kraftig økning i forhold til året før.

Oppå dette kommer øremerkede opplæringsmidler på 2,1 millioner kroner til skole for voksne og barn i asylmottak, opplyser rådmann Aasmund Lauvdal.

Han sier de frie inntektene går barnehage, helsetjenester og kultur, som asylsøkerne skal nyte godt av.

Ordfører Leif Rygg skrev 10. juli brev til Utlendingsdirektoratet, for å unngå at mottaket blir lagt ned, om det trengs færre plasser:

— Ringvirkningene for lokalt næringsliv er også betydelige, og det er nok opp mot 15 arbeidsplasser i Bygland, som vi ikke ville hatt uten mottaket, skrev Rygg.