- Hva er det vi gjør når vi ikke lenger har ord?

Hva er det vi gjør når vi ikke lenger har ord? Når ord blir fattige. når ordene ikke strekker til?

Det er da vi viser vår inderlige, vår innerste styrke og kvalitet. For det er da vi samles. I stillhet. Vi tenner lys. Vi l egger ned en blomst. Tar på hverandre, gir hverandre en klem. Støtter hverandre. Uten ord.

Og det er der vi er nå. Det som er skjedd i vårt fredelige, trygge land — gjør at ordene ikke strekker til.

Så derfor gjør det så godt å oppleve det vi opplever. Her i byen, over hele landet. Vi samles. Vi gråter sammen. Vi tenner lys. Og vi viser gjennom samlinger som dette - der vi, og sammen med tusenvis i landets byer - går gjennom byens gater med blomster og tente fakler. Til minne om de vi har mistet, og i omsorg og omtanke for alle deres kjære. Og samtidig med en beskjed til hver og en, at vi ikke finner oss i dette. Derfor må vi samles.

Og igjen opplever vi den kvalitet vårt samfunn er bygd på. Den enorme styrke i at vi i kriser, i katastrofer, virkelig står sammen. Det gir oss en stolthet over det samfunnet vi er en del av. Og minner oss om det ansvar vi alle har for å ta vare på dette. Vi må ikke tillate at noen vil ta det fra oss, bryte det ned. Det ansvaret har vi alle.

Likegyldigheten må aldri gis grobunn, få slått rot. Intoleranse, vold og hat er taperens språk. Vi vil snakke mangfoldets, omsorgens og fellesskapets språk.

Mange av oss kjenner noen som er rammet. Som kom tilbake. Preget, men likevel er de hjemme. Hos sine. Foreldre og søsken. Men noen vil vi aldri få tilbake. Det er én vi er mange som savner her i dag. Torjus! Det er bare så ufattelig trist. Så inderlig tragisk. Vi kan dvele mye om hva som kan utløse en sånn tragedie. Og det vil mange gjøre. Men nå må vi mest av alt vise omsorg, omtanke for de nærmeste. Sørge for at de kan gå videre i livene sine.

Det gjør vi ved å vise at vi står sammen når det gjelder. Vise at vi bryr oss!

Så la oss vise dette i kveld, la oss markere at vi ikke tolererer. Vold og terror er språk vi ikke skal tåle. Demokratiet bygges med dialog, med ord. Og det bygges med at vi står sammen. Mer enn noe når sorgen og tragedien rammer oss.

Takk for at dere alle deltar, viser at dere er i sorg, at dere viser omsorg og omtanke for de som i dag virkelig sørger, og er rammet. Og at vi ikke vil finne oss i voldens og terrorens språk. La oss gjennom denne marsjen gjennom byen, vise at vi bryr oss.